SurveyMonkey Powered Online Survey

Navn (må besvares)(Obligatorisk.)

Kjønn (må besvares)(Obligatorisk.)

Mann

Kvinne

Alle velferdsordninger som folk har rett til i ulike livs-, arbeids- og helsesituasjoner, henger nært sammen og griper til dels inn i hverandre. For å sikre en god samhandling og tilby løsninger som både er de beste, og de økonomisk mest fornuftige, må alle utgifter samles i samme budsjett og på samme forvaltningsnivå. Fremskrittspartiet vil derfor samle alle velferdsutgifter hos staten, slik at det uverdige spillet hvor staten og kommunene forsøker å velte utgifter over på hverandre, opphører.

Det at staten dekker utgifter til velferds-, helse- og omsorgstjenester, nødvendiggjør ikke offentlig tjenesteproduksjon eller at vi må gi avkall på mangfold og konkurranse mellom ulike tjenesteprodusenter. Derfor bør det gjennomføres en velferdsreform med et klart organisatorisk skille mellom bestiller- og betalingsfunksjonen på den ene side, og tjenesteproduksjonen på den annen. Prinsippet må være at staten betaler for tjenesten på vegne av den person som av staten er tildelt en tjeneste, men at brukeren selv velger tjenesteprodusent. Organisatorisk må det vurderes om den totale bestiller- og betalingsfunksjon og tildelingsfunksjon bør legges til utvidede NAV-kontorer.

Dagens situasjon med lange helsekøer er uholdbar. Den totale kapasiteten i helsevesenet må benyttes slik at disse køene kan fjernes. Dette gjelder både innenfor spesialisthelsetjenesten, rusomsorgen, rehabilitering, psykiatri og kommunale omsorgstjenester. Ledig kapasitet hos private avtalespesialister, institusjoner drevet i privat regi, og omsorgstjenester som leveres av andre enn det offentlige, må tas i bruk slik at pasienter slipper å vente unødig på behandling. Ledig kapasitet i utlandet bør også kunne benyttes.

Produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. For å sikre god kvalitet og forsvarlig kvantitet bør alle tjenesteytere likebehandles av bestiller/betaleransvarlig uavhengig av om de er privat eller offentlig eiet. Slik likebehandling vil stimulere til kreativitet og konkurranse om å være best, slik det er vanlig for andre sektorer.

For å sikre en forsvarlig kvalitet hos alle tjenesteprodusenter, enten offentlige eller private, må dette utføres av uavhengige tilsyn som eksempelvis Helsetilsynet.

Eldreomsorg

Fremskrittspartiet mener det er en offentlig oppgave å tilrettelegge og finansiere eldreomsorgen, og vi ser at det er behov for å bygge ut sykehjemskapasiteten i Norge og gi eldre en lovbestemt rett til sykehjemsplass når de har behov for det. Det må opprettes sykehjem med forskjellige avdelinger som er spesielt tilrettelagt for ulike brukergrupper, og legedekningen må styrkes. Vi vil at private aktører skal kunne tilby sykehjemsplasser på lik linje med kommunene, og de som trenger en plass, skal ha mulighet til å velge også utover egen kommunegrense. Når sykehjemmene må konkurrere om brukerne, vil dette heve kvaliteten på tilbudet. Eldre pleietrengende har rett til en meningsfylt hverdag og må selv få bestemme når de skal stå opp, legge seg, hva de skal spise, og så langt det er mulig leve livet slik de selv ønsker det. Det skal også gjelde personer som bor på sykehjem.

En del eldre mennesker er ensomme og føler seg utrygge ved å bo hjemme selv om de har daglig tilsyn fra hjemmetjenestene. Mange har likevel et funksjonsnivå som gjør at sykehjemsplass ikke er det rette tilbudet. Vi ønsker å opprette et moderne aldershjemstilbud, Omsorg+, for dem som er for friske for en sykehjemsplass, men som føler seg ensomme og utrygge ved å bo hjemme. Dette skal ikke være institusjoner, men boliger som leies eller eies av beboerne, og hvor det sosiale miljøet er en viktig faktor. Det skal være døgnbemanning knyttet til Omsorg+.

Vi ønsker at eldre og pleietrengende skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker, og det er forsvarlig. For å få til dette må det legges til rette for gode hjemmetjenester. Vi ønsker brukervalg på hjemmehjelp og hjemmesykepleie, slik at de eldre selv skal kunne velge hvilken tjenesteyter som skal komme hjem til dem, og velge bort tilbud de er misfornøyde med. På denne måten får man en konkurranse mellom ulike aktører som kan stimulere til en bedre organisering, slik at folk slipper å få mange ulike hjelpere inn i hjemmet sitt hver eneste dag. Vi vil ha en omsorgslønnsordning for hele landet slik at pleietrengende også kan velge en av sine nærmeste til å utføre tjenestene.

Eldresentrene er en bærebjelke i det forebyggende arbeidet overfor eldre. Vi ønsker statlig finansiering av eldresentrene slik at en unngår at eldresentre blir lagt ned for at det skal spares penger. Eldresentrene gir eldre innhold i hverdagen, sosial kontakt, mulighet for aktiviteter, og gjør at mange holder seg friskere lenger. Mange eldre jobber frivillig på eldresentrene som gjør at de får benyttet sine kunnskaper og erfaringer til glede for andre. Vi ønsker å stimulere til mer frivillighet i eldreomsorgen fordi dette er et viktig bidrag for å øke kvaliteten på innholdet i eldreomsorgen.

Eldreomsorg videre ...

For å gi eldre over hele Norge muligheten til å få den hjelpen de har behov for, ønsker vi å gi de eldre pleietrengende juridiske rettigheter til tjenester. Vi mener at det er staten som skal ha ansvaret for å finansiere eldreomsorgstjenester gjennom folketrygden. Vi mener det må bli slutt på den uverdige situasjonen som er i dag, da det er bostedsadressen til innbyggerne som avgjør hvilke tilbud de får. De forvaltningsmessige avgjørelsene om hvilke tjenester den enkelte har behov for, skal vurderes av fagteam og ikke være basert på lokale, økonomiske hensyn, men hensynet til den enkeltes behov. Vi mener at alle eldre skal ha tilgang til et eldreombud som skal oppsøke eldre der de er, som på sykehjem og eldresenter.

Vi mener det er behov for å gjennomgå det omfattende byråkratiet som har vokst frem innenfor eldreomsorgen. Ulike statlige rapporteringskrav fører til at institusjonene må bruke mye tid og ressurser på å tilfredsstille byråkratiet i stat og kommune, istedenfor å yte pleie og omsorg til beboere og brukere. Ved å redusere byråkratiet kan en frigjøre fagpersonell til omsorgsoppgaver. Vi ønsker å gjennomgå lønns- og arbeidsbetingelsene innenfor eldreomsorgen og vurdere tiltak som kan gjøre det mer attraktivt å arbeide i disse tjenestene.

Vi ønsker, gjennom finansieringssystemet, å tilrettelegge for at omsorgstjenester skal kunne benyttes uavhengig av geografiske grenser når dette er mulig og ønskelig. Tjenester må kunne ytes innenfor gitte kostnadsrammer som gjenspeiler kostnadene der tjenestene ytes, dersom disse ytes utenfor Norges grenser.

Fremskrittspartiet vil:
• bygge ut sykehjemskapasiteten i Norge slik at de som har behov, får plass
• øke antallet sykehjemsplasser i utlandet til dem som selv foretrekket det og som har nytte av et slikt opphold
• la staten overta ansvaret for å finansiere eldreomsorgen, og gi private omsorgsaktører mulighet til å konkurrere med offentlige tilbud om å gi pleietrengende det beste tilbudet
• at kommunene skal ha ansvar for tilretteleggingen av eldreomsorgen når staten overtar finansieringsansvaret
• innføre et moderne aldershjemstilbud, Omsorg+
• innføre fritt brukervalg i hjemmehjelpstjenesten og hjemmesykepleien, slik at de eldre kan velge hvilken tjenesteyter de ønsker og velge bort tjenesteytere de er misfornøyde med
• utarbeide juridiske rettigheter for dem som har behov for å motta pleie- og omsorgstjenester
• gjennomgå byråkratiet i eldreomsorgen for å vri ressurser over fra papirarbeid til å gi pleie og omsorg
• innføre en nasjonal omsorgslønnsordning med normerte satser
• gjennomgå lønns- og arbeidsbetingelsene med sikte på å gjøre det mer attraktivt å jobbe i pleie- og omsorgssektoren
• stimulere til mer frivillighet i eldreomsorgen for å kunne gi et innholdsmessig enda bedre tilbud
• innføre eldreombudsordning for hele landet
• innføre krav om vandelsattest for omsorgspersonell i eldreomsorgen

Sykehusene

Fremskrittspartiet vil endre organiseringen av sykehustjenestene ved å avskaffe de regionale helseforetakene, og erstatte disse med et statlig sykehusdirektorat. Direktoratet skal blant annet sørge for et helhetlig helsetilbud i hele landet, samt sørge for at prisingen av DRG-koder (diagnoserelaterte grupper) til enhver tid holder riktig nivå.

Alle sykehus skal være selvstendige driftsenheter som legger opp sin virksomhet i tråd med etterspørselen. Vi mener at sykehusene må få betalt en stykkpris for den pasientbehandlingen som utføres, slik at det legges til rette for effektivitet. Imidlertid er det nødvendig å sørge for at akuttfunksjoner, utdanning for helsepersonell og forskning, får dekket disse utgiftene gjennom forhåndsavtalt finansiering og øremerkede tilskudd.

Den statlige sykehusreformen må fullfinansieres, sykehusenes gjeld må reduseres, slik at det blir større rom for pasientbehandling, og skjevdeling mellom regioner fjernes.

Sykehusenes særoppgaver som omfatter investering og drift av anlegg, bygg og utstyr, undervisning og forskning, må finansieres gjennom egne bevilgninger.

Vi ønsker at offentlige og private helsetjenester skal likebehandles og konkurrere på like vilkår. Pasientene skal etter å ha fått innvilget en bestemt helsetjeneste av det offentlige, selv velge hvilken helseleverandør de ønsker å benytte seg av. Pasientene skal også kunne velge godkjente helsetilbud i utlandet. Utgiftene til pasientbehandling skal betales av det offentlige gjennom folketrygden. Vi ønsker ikke at det innføres egenandeler for pasienter som er innlagt på sykehus.

Sykehusene videre ....

Vi ønsker å definere på en tydelig måte hva folketrygden skal dekke. På denne måten kan en tydeliggjøre hva som er det offentliges ansvar. Enkeltpersoner kan tegne private tilleggsforsikringer dersom en anser det for å være nødvendig. Vi mener at skader som følger av klart risikofylt atferd, i større grad bør belastes den enkelte. Dersom en driver risikosport som fallskjermhopping, rafting og lignende, er det naturlig at en tegner tilleggsforsikring.

Vi ønsker å se samfunnets utgifter mer samlet. Det er unødvendig at det offentlige må betale ut sykepenger fordi personer må stå på venteliste for å få enkel behandling slik at en kan komme seg tilbake i jobb. Bedrifter som innenfor dagens system betaler for nødvendig medisinsk behandling for sine ansatte, bør få fradrag på skatten.

Det er nødvendig å få mer ut av de kronene som bevilges til sykehusene. Vi mener at helsepersonell i størst mulig grad skal brukes til pasientbehandling og at støttefunksjoner i størst mulig grad må ivaretas av andre faggrupper. Vi ønsker å investere mer i sykehusutstyr og sørge for at vi utnytter de mulighetene som teknologien gir oss, til å arbeide mer effektivt. For eksempel kan telemedisin utnyttes i langt større grad for å få til samarbeid mellom sykehusene og i utførelsen av fjernoperasjoner.

Norge har en unik mulighet til å satse på kunnskap og utvikling, og vil derfor styrke innsatsen hva gjelder medisinsk forskning. Stamcelleforskning er et av de områdene som vi ønsker å prioritere sterkt.

Fremskrittspartiet vil:
• at alle sykehus skal være selvstendige driftsenheter
• likebehandle offentlige og private sykehus
• at sykehusene får dekket utgifter som er knyttet til akuttfunksjon og utdanningsarena for helsepersonell, gjennom rammeoverføring
• finansiere pasientbehandling, gjennom stykkpris fra folketrygden
• definere hva det offentlige har ansvaret for å dekke og hva den enkelte må dekke gjennom tilleggsforsikring
• at det ikke innføres egenadel for pasienter innlagt på sykehus
• effektivisere sykehusene gjennom økt bruk av støttepersonell til å utføre oppgaver som ikke helsepersonell trenger å gjøre
• sørge for at sykehusene har moderne utstyr som gjør at de kan arbeide på en mer effektiv måte
• øke midlene til medisinsk forskning
• etablere et stamcellesenter i internasjonalt format
• sikre forsvarlig akuttberedskap over hele landet

Psykiatri

Fremskrittspartiet vil styrke psykiatrien, og mener at denne må finansieres gjennom stykkpris til den som utfører tjenestene. Vi mener at private aktører må likebehandles med de offentlige aktørene.

Vi mener at psykiatrireformen har ført til at en del av institusjonstilbudene er lagt ned før kommunene har fått på plass et tilfredsstillende alternativ. Derfor er tilbudet for en del av de psykisk sykeste dårligere nå enn de var før psykiatrireformen. Øremerkede tilskudd til kommunene bør derfor videreføres frem til reformens intensjoner er innfridd. Vi mener at spesialisthelsetjenesten må opprettholde en god kapasitet i institusjonspsykiatrien. Mange er så syke at de må ha mer oppfølging og hjelp enn det er mulig å få til i et ordinært botiltak. Dette må erkjennes, og det må legges til rette for at de sykeste får tilbud på institusjoner dersom dette er det beste for den enkelte og for samfunnet.

Det er svært viktig at barn og unge med psykiske lidelser får rask behandling, ventetidene for denne gruppen må derfor holdes lave.

Fremskrittspartiet vil:
• at psykiatrien skal finansieres gjennom stykkpris
• at private tjenesteytere skal likebehandles med de offentlige leverandørene
• at kapasitet på psykiatriske døgnbehandlingsplasser blir tilpasset behovet
• styrke barne- og ungdomspsykiatrien

Rusomsorg

Fremskrittspartiet mener at forebygging knyttet til rusmiddelmisbruk av barn og unge må ha et langsiktig perspektiv. Mange av dem med rusproblemer sliter med psykiske lidelser og har såkalte dobbeltdiagnoser. Vi mener at det bør opprettes egne tilbud der en samler psykiatri og rusbehandling. På denne måten slipper en at rusmiddelmisbrukere blir kasteballer mellom psykiatri og rusbehandling.

Vi ønsker en bedre kapasitet i behandlingsapparatet slik at de som trenger hjelp, skal få det, og at rusmiddelmisbrukere skal ha de samme pasientrettighetene som alle andre.

Vi ser skadevirkningene av at rusmiddelmisbrukere som er motivert for behandling, ikke får hjelp innen rimelig tid, og mener at dette fører til at mange mister motivasjonen mens de venter. Vi ønsker en bedre kapasitet i behandlingsapparatet slik at de som trenger hjelp, skal få det, samtidig som kapasiteten som eksisterer, må benyttes, også hos private og ideelle institusjoner. Rusmiddelmisbrukere skal ha de samme reelle pasientrettighetene som alle andre. Rusomsorgen må bygge på en helhetlig behandlingskjede som sørger for at enkeltindividet blir fulgt opp fra avrusing, gjennom behandling og til ettervern.

Rusomsorg videre ....

Vi vil at staten skal ha ansvaret for å finansiere det tilbudet rusmiddelmisbrukere har behov for. Ved at staten har ansvaret for finansieringen av tilbudet en får, enten en er i aktiv rus, i behandling eller har behov for ettervern, kan en sørge for en helhetlig oppfølging av den enkelte person. Vi mener at det offentlige skal sette krav til rusmiddelmisbrukeren og på den måten vise respekt for vedkommende. Dette kan være krav om at en skal være i behandling i et visst tidsrom, at en skal ha jobbtrening for å ha noe meningsfullt å gå til, eller at en på andre måter forbereder seg til et liv etter at man er ferdig med behandlingen.

Vi vil gjøre det lettere å kunne motta legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fordi dette er med på å forhindre overdosedødsfall. I tillegg bidrar det til at mange med et tungt rusmiddelmisbruk slipper å prostituere seg og begå kriminelle handlinger.

Problemet for mange rusmiddelmisbrukere er at de har alvorlige psykiske lidelser som gjør at det er vanskelig å bli helt rusfri. Vi ønsker derfor å knytte rusbehandling og psykiatri sammen slik at en oppretter team som har ekspertise på begge områder.

For å hindre rekrutteringen til narkotikamiljøene er det svært viktig at politiet slår ned på kjøp, salg og bruk av narkotika. Det er spesielt viktig å følge med på hva som skjer i ungdomsmiljøene. Foreldrene har hovedansvaret for å følge med på hva barna gjør. Det er viktig at også skolene som er i kontakt med barn og ungdom med et begynnende rusmiddelmisbruk, reagerer og samarbeider tett med politiet for å slå ned på rusmiddelmisbruk og rusmiddelomsetning på skolene.

Rusmiddelavhengige som begår rusrelaterte kriminelle handlinger, må kunne dømmes til tvungen avrusning istedenfor fengsel, eller som et supplement til fengsel. En slik tvungen avrusning må strekke seg over et lengre tidsperspektiv enn en eventuell fengselstraff, slik at oppfølging etter avrusningen blir en del av dommen.

Fremskrittspartiet vil:
• at staten skal finansiere behandling og ettervern samt hjelpeapparatet for rusmiddelmisbrukere i aktiv rus
• opprette tverrfaglige team som koordinerer tilbud og gir hjelp til personer med rusavhengighet og psykiatrilidelser, og at finansieringsansvaret overføres til NAV
• stille krav til den enkelte for å få til en positiv utvikling
• gjøre det lettere å få legemiddelassistert behandling
• gi et bedre tilbud til rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser
• at foreldrene, skolen og politiet samarbeider for å hindre rekruttering til rusmiljøene
• åpne for større bruk av tvang i rehabiliteringssammenheng

Primærhelsetjenesten

Fremskrittspartiet ønsker en organisering av legetjenestene slik at pasientene selv skal kunne velge hvilken lege de vil benytte seg av, og slik at legene får betalt for det arbeidet de utfører. Pengene skal følge pasientene til den legen de benytter seg av.

Ordningen med fysioterapihjemler bør avvikles. Dagens ordning subsidierer noen få utøvere, mens pasienten må velge mellom å vente flere måneder på behandling eller betale behandlingen selv. Ved å likestille fysioterapeutene vil vi oppnå kortere ventetid, likestilling av pasient med hensyn til egenandel, samt større valgfrihet og mangfold for pasienten. Kostnadene til behandling overføres til NAV.

Fremskrittspartiet vil:
• at pasientene selv skal velge lege og at pengene skal følge pasienten
• at dagens ordning med fysioterapihjemler skal erstattes med offentlig godkjenning, kombinert med ordinær refusjon dekket av NAV

Alternativ medisin

Fremskrittspartiet ønsker et mangfoldig helsetilbud der pasientenes trygghet og valgfrihet ivaretas. Vi er også positive til medisiner og behandlingsformer utenfor skolemedisinen, så lenge det har positiv effekt for brukerne.

Der hvor positive effekter kan dokumenteres, vil vi også vurdere alternativ medisin med hensyn til stykkpris.

Tannhelse

Fremskrittspartiet mener tannhelsetjenesten må styrkes, både hva gjelder rekruttering av helsepersonell og refusjonsordninger. Tennene er en del av kroppen, og sykdom i munnhulen må derfor ses på som en ordinær diagnose.

Personer med lav betalingsevne og/eller særlig høye tannhelsetjenester skal prioriteres når refusjonsordninger vurderes.

Fremskrittspartiet vil:
• bedre refusjonsordningene for sykdomsrelatert tannbehandling
• legge til rette for økt utdanning av tannhelsepersonell

Rehabilitering

Fremskrittspartiet vil styrke rehabiliteringstjenestene, og overføre det økonomiske ansvaret til staten. En god og fullverdig rehabiliteringstjeneste må bygge på samspillet mellom offentlige, private og ideelle organisasjoner, slik at den totale kapasiteten og kompetansen til enhver tid blir utnyttet. Vi ønsker at det skal innføres valgfrihet knyttet til rehabiliteringsinstitusjoner, der pasient i samråd med sin lege skal kunne velge blant de institusjonene som har et adekvat tilbud, uavhengig om disse er offentlig eller privat drevet.

Fremskrittspartiet vil:
• styrke innsatsen for rehabiliteringsfeltet
• benytte den totale kapasitet, inkludert hos private og ideelle aktører
• sikre norske pasienter et forsvarlig tilbud

Legemiddelpolitikk og egenandeler

Fremskrittspartiet er kritisk til en utvikling der stadig flere legemidler blir overført fra blåreseptordningen til individuell søknad. Vi mener det er nødvendig med en gjennomgang av denne ordningen.

Fremskrittspartiet vil:
• at egenandeler skal reduseres og holdes på et moderat nivå
• at flere medisiner kan selges reseptfritt og i butikk

Mennesker med nedsatt funksjonsevne

Fremskrittspartiet vil at personer med funksjonshemninger i størst mulig grad skal få like muligheter til å fungere i samfunnet som alle andre. Det må legges til rette for at funksjonshemmede i størst mulig grad skal kunne ta utdanning og jobbe slik at den enkelte får realisert sine evner. Samfunnet må tilrettelegge for funksjonshemmede ved at bygg og det offentlige rom følger prinsippene for universell utforming.

Den enkelte må selv ha frihet til å velge hvilken grad av integrasjon han eller hun ønsker. Folketrygdens bilordning for funksjonshemmede må gjennomgås og forbedres.

Vi ønsker at hjelpemiddelsentralordningen skal gjennomgås fordi den ikke fungerer godt nok i dag. Dette er med på å gjøre hverdagen til mange funksjonshemmede unødvendig vanskelig. Vi mener at private kan overta driften av de funksjonene som hjelpemiddellagrene har.

Fremskrittspartiet vil:
• legge til rette for at funksjonshemmede kan realisere sine evner med utdanning og arbeid
• legge til rette for universell utforming/tilgjengelighet
• vurdere finansieringen og organiseringen av hjelpemiddelsentralen
• at bilordningen for funksjonshemmede må gjennomgås og forbedres
• åpne for fritt valg av brukerstyrt, personlig assistent

Psykisk utviklingshemmede

Fremskrittspartiet vil at psykisk utviklingshemmede så langt som mulig skal gis like store muligheter til å fungere i samfunnet som andre personer. Forholdene må derfor legges til rette for at psykisk utviklingshemmede kan leve et så normalt og godt liv som mulig, inneholdende valgfrihet med andres hjelp når det er nødvendig.

Vi mener det også kan være positivt med bokollektiv for psykisk utviklingshemmede, og at utbygging av slike boliger bør forseres gjennom øremerkede tilskudd. Imidlertid mener vi at det bør vurderes små spesialinstitusjoner, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, til dem som har ønsker og behov for helt spesiell pleie og omsorg.

Når det nå har gått såpass lang tid siden HVPU-reformens oppstart, er det behov for en del to av reformen, slik at HVPU-reformens intensjon blir gjennomgått, fullført og videreutviklet.

Fremskrittspartiet vil:
• tilrettelegge tilbudet til den enkeltes behov
• tilrettelegge for at utviklingshemmede kan ta større del i arbeidslivet

Gen- og bioteknologi

Mange mennesker lever i dag lengre og bedre liv takket være utviklingen innenfor gen- og bioteknologi. Denne teknologien har bl.a. ført til bedre medikamenter og mat for både mennesker og dyr. Fremskrittspartiet har en fremtidsrettet og positiv holdning til mulighetene som åpner seg ved forskning på og bruk av gen- og bioteknologi. Det er kunstig at Norge har en strengere regulering av disse områdene enn land det er naturlig å sammenligne oss med. Vi trenger et regelverk som gjør at Norge kan bli et foregangsland når det kommer til forskning og utvikling innenfor gen- og bioteknologi.

Det må ikke være unødvendig politisk innblanding når det kommer til regulering av gen- og bioteknologien. Det må imidlertid være tilfredsstillende sikkerhetsmekanismer som sikrer forsvarlig utvikling på dette området. Etiske retningslinjer må dessuten legge føringer for bruken av denne teknologien. En slik etisk plattform må ta utgangspunkt i respekt for enkeltmenneskets valg, og hensynet til menneskers ve og vel. For å sikre en forsvarlig utbredelse av gen- og bioteknologi er informert samtykke viktig, for eksempel gjennom merking av genmodifisert mat.

For å sikre at det skjer en fortgang i teknologiutviklingen, bl.a. når det gjelder behandling av hjerte- og karsykdommer og kreft, må det private næringsliv involveres i forskning og utvikling. Bruk av gen- og bioteknologi må ikke på noe område begrenses til kun å gjelde virksomheter eller institusjoner som eies av det offentlige. På det medisinske området bør all virksomhet som tillates i offentlige institusjoner, også tillates innen privat sektor, underlagt vanlig tilsyn av helsemyndighetene.

Fremskrittspartiet vil:
• arbeide for en positiv og moderne utvikling innenfor gen- og bioteknologien
• påby merking av genmodifisert mat
• øke forskningsinnsatsen i Norge

Organdonasjon

Fremskrittspartiet ser behov for å øke fokus på organdonasjon. Vi vil derfor se på alternative måter å registrere seg som donor på, som for eksempel ved at man får mulighet til å registrere seg som donor ved utstedelse av førerkort, pass eller lignende.

Høring - Helse og omsorg