SurveyMonkey Powered Online Survey

Navn (må besvares)(Obligatorisk.)

Kjønn (må besvares)(Obligatorisk.)

Mann

Kvinne

Innledning

Fremskrittspartiet vil sette kunnskap i sentrum for den norske utdanningen, der den enkelte elevs evner og muligheter ivaretas på best mulig måte. Utdanning og opplæring er et gode både for den enkelte og for samfunnet, og vi mener derfor at staten har ansvar for finansiering og tilrettelegging av utdanning og opplæring. Dette sikrer vi gjennom at elever og foreldre sikres full valgfrihet til å velge den type utdanning de mener er den beste for seg selv.

Skolene skal finansieres gjennom en differensiert stykkpris, og vi vil at de offentlige skolene skal være selvstyrte enheter med driftsstyrer som ansetter, fremforhandler arbeidstidsordninger og tar stilling til utdanningsopplegg.

Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring etter evner og anlegg.
Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse, dannelse og selvtillit. Kvaliteten i utdanningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå og sikres gjennom uavhengig tilsyn.

For å sikre et best mulig skoleløp for den enkelte elev er det en forutsetning at det foretas en grundig overlapping av relevant informasjon fra barnehager og barnevern til grunnskolen, samt mellom trinnene på grunnskolen dersom det skiftes skole eller lærere. Likeledes er det viktig å få til et samarbeid mellom barnevern og skole i større grad enn i dag.

Studenter og elever må sikres et godt og forsvarlig arbeidsmiljø. Det må tilrettelegges med universell utforming.

Skolen skal først og fremst formidle kunnskap og stimulere evnen til selvstendig tenkning. Den omfattende uroen som preger hverdagen i norsk skole, er imidlertid et hinder for dette. Det daglige arbeidet i skolen må preges av arbeidsro og respekt for andre, noe som også må gjenspeiles i lærerutdanningen.

Innledning videre...

Behovet for kompetanse øker innenfor alle felt, derfor er det viktig at den enkelte får mulighet til å dokumentere den kompetansen han/hun faktisk besitter. Det må være mindre vesentlig hvordan denne kompetansen er ervervet. Ved å dokumentere sin realkompetanse vil en kunne bevise sine kunnskaper på en formell måte. Like viktig vil det være at en kan benytte kompetansen som del i videre utdanning. Realkompetanse kan helt eller delvis kvalifisere til å avlegge fagprøve, eller helt eller delvis kvalifisere til inntak på universitet eller høyskole. Vi mener at det bør gis skattefradrag for utgifter knyttet til utdanning i arbeidsforhold, for å motivere til kompetanseutvikling.

I en stadig mindre verden blir det ikke bare konkurranse om kunnskap mellom enkeltmennesker og bedrifter, men i minst like stor grad mellom nasjoner. For at Norge skal kunne hevde seg i verdenssamfunnet, må kunnskapskapitalen for den enkelte og for nasjonen samlet, ligge på et høyt internasjonalt nivå. Norge skal ha et nasjonalt utdanningssystem som er blant verdens beste.

Fremskrittspartiet vil:
• legge finansieringsansvaret for skolen til staten gjennom en differensiert stykkprisordning
• sikre fri etablering av skoler og utdanningsinstitusjoner innenfor rammen av felles lovverk og et nasjonalt godkjenningssystem
• innføre fritt skolevalg slik at elevene og deres foresatte avgjør hvor eleven skal gå
• at offentlige skoler skal være selvstyrte, med driftsstyrer som består av foresatte, lærere, andre ansatte og elever, der foreldrevalgte representanter er i flertall. Disse er ansvarlige for ansettelser og avtaler med ansatte, pedagogikk og resultater
• la elever og foresatte evaluere lærerne, fagområdene, utdanningsopplegg og arbeidsmiljø på skolene. Skoleledelse og lærere skal selv også evaluere metodikk, læringsmiljø og læringsresultater
• etablere et uavhengig og frittstående skoleombud for å ivareta elevers og foresattes rettigheter
• at det skal kreves politiattest for alle ansatte, for å sikre elevene i grunnutdanningen
• at private skoler som mottar offentlig støtte, må tilfredsstille krav til integrering

Grunnskolen

Fremskrittspartiet ser at de viktigste årene i et barns utvikling er de første skoleårene. Det er da grunnlaget for hva og hvem man blir senere i livet legges, og dette må gjenspeiles i hvordan skoleverket legger til rette for den enkelte elevs utvikling.

Hver elev er et unikt individ, og det må derfor gis størst mulig valgfrihet til den enkelte og dennes foresatte, samtidig som man ivaretar de grunnleggende opplæringsbehov alle har.

Vi vil ha fleksibel skolestartalder, dog skal barn starte i skolen senest som 7-åringer. Grunnopplæringen skal være fleksibel og tilpasset kunnskapsnivået til den enkelte elev, også hva gjelder klassetrinn. Opplæringen skal tilpasses slik at den enkelte elev får best mulig faglig utbytte av opplæringen.

For å fremme faglig og sosial progresjon hos hver enkelt elev vil vi innføre utvidet skoledag med en lengre pause midt på dagen der det serveres skolemåltid. I tillegg vil vi vektlegge fysisk aktivitet i skolen for å fremme trivsel, helse og sosial tilhørighet for alle.

Vi vil i sterkere grad vektlegge basisfag som er fundamentale for elevens videre utvikling, og for at de i voksen alder skal kunne fungere i det norske og det internasjonale samfunnet. Gode kunnskaper i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og IKT, samt forståelse av det norske verdisyn og samfunn, vil bli stadig viktigere i en internasjonal verden.

Gjennom karaktersetting i orden og oppførsel fra tredjeklasse, og i grunnleggende fag fra femteklasse, vil den enkelte elev og dennes foresatte på en enkel og lettfattelig måte kunne følge den sosiale og faglige utviklingen. Ved å ha en slik tilbakemelding vil man på et tidlig tidspunkt kunne se hvor den enkelte har sin styrke og bygge opp under dette, samtidig som man tidlig kan sette inn ekstra ressurser der det er nødvendig.

Grunnskolen videre...

Eleven er den viktigste ressursen i norsk skole, og må behandles deretter. Vi ser det derfor som naturlig at man kan få nivåbasert opplæring i hvert enkelt fag, slik at man ikke sløser bort den enkelte elevs ressurser. Den viktigste ressursen i norsk skole etter eleven er læreren.

De skolene som lykkes med kunnskapsbygging, er preget av god ledelse. Det må derfor legges til rette for økt fokus på skoleledelse og klasseledelse. Med brukerstyrte skoler vil handlingsrommet til den enkelte skole og den enkelte lærer øke, og det vil gi rom for et mangfold av pedagogiske opplegg som gir konkurranse mellom skolene om å oppnå best resultater.

Det må være åpenhet om resultatene i skolen, og tilrettelegges for at skoler kan sammenligne resultater og utveksle erfaringer, med sikte på å bli enda bedre.
Vi vil øke foresattes innflytelse i skolen, da de representerer en uutnyttet ressurs. Som et ledd i dette arbeidet må Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sikres en uavhengig rolle, og ikke være underlagt departementets instruksjonsmyndighet.

Det er mange grupper og enkeltpersoner som har et brennende engasjement for norsk skole, og gjerne vil være med på å videreutvikle denne. Vi vil derfor åpne for frivillig arbeid også i skoleverket, der man kan dra nytte av all den kunnskap og kompetanse som finnes i samfunnet. Et meget godt eksempel er alle de enkeltpersoner og grupper som allerede har laget frivillige tilbud om leksehjelp.

Hver enkelt skal være godt forberedt og rustet til sitt videre liv ved endt grunnskole, og vi er derfor villige til å ta de grep som er nødvendige for å sikre dette.

Fremskrittspartiet vil:
• utvide skoledagen og innføre fleksibel skolestartalder med seneste skolestart ved syv år
• innføre et skolemåltid i norsk grunnskole for å gi elevene nødvendig påfyll og stimulans til god innsats resten av den utvidede skoledagen
• at karakterer skal settes i forhold til objektive faglige prestasjoner, slik at alle parter i skolen kan få en god måling av læringsresultatene
• innføre karakterer i alle grunnleggende fag, fra og med femte klassetrinn, som bygger på nasjonale prøver i tillegg til prøver utarbeidet av skoleeier
• gjenintrodusere begrepene høflighet og dannelse, folkeskikk og disiplin i norsk skole, gjennom bruk av karakterer i orden og oppførsel fra og med tredje klassetrinn
• sikre at elevene er bevisst sitt valg av videre opplæring gjennom en forsterket ordning rundt dagens utdanningsvalg
• sikre og styrke elevenes fysiske aktivitet gjennom en større satsing på gym for å stimulere til bedre helse gjennom hele livet
• avskaffe obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring og eksamen, og tilby dette som valgfag til interesserte
• forsterke rådgivningstjenesten i grunnskolen

Videregående utdanning

Fremskrittspartiet mener at det kan stilles forskjellige krav for å komme inn på en videregående skole, avhengig av hvilken relevans de forskjellige karakterer har for videre studier. På denne måten vil man få tak i dem som egner seg best for de forskjellige fagretningene.

Den studieforberedende delen av videregående utdanning må ha et høyt nivå, og man bør se på nivåbasert opplæring for å sikre elevens nytte av undervisningen. Det er også en kritisk suksessfaktor at undervisningen gjøres interessant, og at det stilles krav til den enkelte elev slik at lærelysten blir høy.

For den yrkesfaglige utdanningen er det avgjørende at samarbeidet mellom skole og bedrift er godt, et samarbeid som er styrket de senere årene. Bedriftene bør sikres mulighet til å komme tidlig inn i skolen for å bidra i undervisningen av de lærlingene som senere får lærlingplasser i bedriftene.

Tilbud om yrkesfaglig utdanning bør også inneholde kortere utdanningsløp på henholdsvis ett og to år. Elever som er klart motivert for å starte i arbeidslivet, bør få anledning til det, men med en mer praktisk rettet yrkesforberedende opplæring av kortere varighet enn grunnopplæringens hovedmodell.

Svært mange elever faller fra i løpet av sin videregående utdanning, noe som medfører uheldige konsekvenser for samfunnet så vel som den enkelte. Vi vil derfor se på mulige tiltak for å redusere frafallsprosenten, slik som økt praktisk undervisning og fleksibel skoledag. Muligheten for å strekke utdanningsløpet ved å kombinere arbeid og utdanning i større grad enn i dag, kan også være et alternativ.

Fremskrittspartiet vil:
• basere opptak til videregående skole på karakterer i fag som er relevante for elevens utdanningsprogram
• at kostnadene til undervisning, bøker, materiell og utstyr bør dekkes av stykkprisfinansieringen, uansett valg av utdanningsprogram
• at det skal avlegges eksamen i alle relevante fag innen vedkommendes utdanningsprogram
• legge til rette for et bedre samarbeid mellom skole og næringsliv, blant annet ved å kombinere et lærlingtilskudd per elev, med fjerning av arbeidsgiveravgift for å dekke utgifter til den praktiske og teoretiske delen av yrkesutdanningen
• at sidemålsopplæring skal være valgfritt
• videreutvikle og styrke Ungt Entreprenørskap og lignende næringsrelevant elevarbeid
• forsterke rådgivningstjenesten

Fagskole- og høyere utdanning

Høyere utdanning er en viktig del av vårt vindu mot en verden i rask utvikling. Det er fortsatt viktig å utvide og utvikle Norge som kunnskapsbasert nasjon. Norge bør ha et tilbud innenfor høyere utdanning som er blant verdens beste. For å sikre dette bør undervisningsinstitusjonene kombinere undervisning med forskning, og ha nær kontakt med internasjonale institusjoner med høyt nivå på undervisning og forskning. Studentene bør aktivt ta del i forskningen ved utdanningsinstitusjonene.

Undervisningstilbudet på godkjente undervisningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning skal være fullt offentlig finansiert. Institusjonenes forskningsvirksomhet bør finansieres gjennom eget finansieringsopplegg for forskningen i Norge.

Høyere læreinstitusjoner skal selv kunne bestemme sitt studietilbud, og sin måte å organisere opplæringen på innenfor nasjonale krav og rammer. Universiteter og høyskoler bør selv kunne fastsette opptakskrav til studentene.

Fagskoleutdanning som bygger på videregående utdanning eller tilsvarende realkompetanse, og som gir korte yrkesrettede utdanninger – er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Fagskoleutdanningen bidrar til å styrke den yrkesrettede utdanningen, både gjennom rekruttering av unge i utdanning til yrkesrettet utdanningsvalg, og gjennom etterutdanning av voksne. Fagskoler som er offentlig godkjente, bør også ha rett til offentlig tilskudd, og fagskoler i offentlig eie og private fagskoler bør likebehandles.

Fremskrittspartiet vil:
• at private og offentlige institusjoner innenfor fagskole- og høyere utdanning etableres som selvstyrte enheter og likebehandles. Institusjonene bør selv avgjøre ledelsesform og antall eksterne styremedlemmer, samt velge styreleder
• at den enkelte institusjon selv fastsetter inntakskravene overfor studentene
• ansvarliggjøre den enkelte student med full valgfrihet av utdanning, og poengtere at det følger et egenansvar med dette, at studentene må ha et reflektert forhold til sine valg og et bevisst forhold til hvilke behov samfunnet søker å oppfylle
• at institusjonene skal ha et særlig ansvar for å etablere et nærmere samarbeid mellom næringsliv, studenter og undervisningsinstitusjonene
• ha et finansieringssystem som i hovedsak skal baseres på stykkpris per student målt gjennom avlagte studiepoeng. Basistilskudd skal utgjøre en mindre del av totalfinansieringen for å dekke en nødvendig minimumsbasis for den enkelte institusjon
• at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) i sitt arbeid med godkjenning av, og tilsyn med ulike universiteter og høyskoler, bruker internasjonal fagkompetanse

Lærerutdanning

Lærerutdanningen må styrkes ved å innføre en femårig mastergradsutdannelse med faglig spesialisering. Det skal være minimumskrav til inntak på studiet i basisfag, og gjennomføres intervjuer med studentene for å vurdere om vedkommende er egnet til å bli lærer. Det skal være krav om faglig fordypning for å undervise i fag. Lærerutdanningen må tilpasses den virkeligheten studentene vil møte i skolen, og praksistiden skal økes betraktelig. Klasseledelse skal innføres som et eget fag fordi det er behov for mer disiplin i norske klasserom, slik at arbeidsmiljøet for lærere og elever kan bedres. Siste året skal være et sertifiseringsår for å få endelig godkjenning som lærer.

Det bør også innføres rett og plikt til etterutdanning og videreutdanning. Det er bekymringsfullt med den mangelfulle rekrutteringen til læreryrket, derfor må læreryrket gjøres mer attraktivt for å sikre de best kvalifiserte lærerne.

Studiefinansiering

Fremskrittspartiet vil avvikle Statens lånekasse for utdanning og erstatte denne med en statlig garantiordning som den enkelte student kan benytte. Stipender skal fortsatt utbetales av det offentlige. Summen av lån og stipend bør ta sikte på å gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til å kunne studere på heltid, og justeres mot konsumprisindeks. Studiefinansieringen bør legges om slik at hardt arbeidende studenter som har bestått eksamen, belønnes, noe som kan gjøres ved å gi høyere stipendandel til de studentene som klarer å gjennomføre studiene på normert tid eller kortere. Studenter med særskilte behov for ekstra tid til å sluttføre en påbegynt utdanning, bør ha muligheten til å kunne oppnå tilleggslån når dette er dokumentert av utdanningsinstitusjonen. Renter på studielån settes lik markedsrenten.

Studenter ved private fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner bør kunne få omgjort til stipend den delen av studielånet som gjelder skolepengene eller studieavgiften, etter samme modell som gjelder for norske studenter i utlandet. Dette innebærer en stipendandel på 50 prosent for bachelorgrad og 70 prosent for mastergrad.

Norske studenter skal ha gode muligheter til å ta utdanning i utlandet dersom de selv ønsker det. Dette innebærer lik studiestøtte til både hel- og delgradsstudier, og støtte til det første året av utdanning i USA og ikke-vestlige land.

Fremskrittspartiet vil:
• kanalisere en økt del av støtten til studenter gjennom stipender, og gi ekstra stipend til studenter som gjennomfører studiet med bestått eksamen på normert tid eller kortere
• at summen av lån og stipend må være så stor at studentene har mulighet til å studere på heltid, og at de sikres nødvendig kjøpekraft
• gi ekstra lån/stipend for utgifter knyttet til opphold ved utenlandsk institusjon som del av utdanning i Norge, og gjennom dette dekke studiegebyr for norske studenter i utlandet
• gi tillegg i lån/stipend for ekstrakostnader studenten pålegges av sitt lærested, for eksempel studieavgift eller kjøp av spesielt kostbart utstyr
• øke grensene for hvor mye studentene kan ha i personinntekt eller personlig formue før stipendandelen blir redusert

Forskning

Norge, som et moderne kunnskapssamfunn, må legge forholdene til rette for at forskningen får best mulige vekstvilkår og blir til fordel for samfunnet som helhet. I en tid der verden blir stadig mindre og der grensene viskes ut, vil norsk forskning i større grad enn tidligere også være internasjonalt rettet. Norge bør ha som målsetting å bli en av verdens mest konkurransedyktige og dynamiske, kunnskapsbaserte økonomier.

Konkurranse fremmer kvalitet, derfor er det positivt at konkurranse blir en integrert del av rammevilkårene for norske forskere, samtidig som forskerne også må gis bedre og mer langsiktige vilkår.

Grunnforskningen er et fellesgode av stor betydning for samfunnet og skal derfor sikres tilstrekkelige ressurser og være fri og uavhengig. De offentlige bevilgningene må være langsiktige og forutsigbare for å skape høy kvalitet og konkurransedyktighet i forskningen. Grunnforskningen er på mange måter selve grunnmuren i det kunnskapsbaserte samfunnet, og den anvendte forskningen er pilarer som reiser seg på bakgrunn av grunnforskningen.

Anvendt forskning omformer ny kunnskap og innsikt til økonomiske salgbare produkter. Det er en sammenheng mellom satsing på forskning, utvikling og innovasjon, og vekst i økonomien. Et tettere samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene er derfor meget viktig og noe vi vil stimulere til. Spesielt viktig er det å korte ned tiden det tar fra kunnskapen foreligger, til den finnes i salgbare produkter.

Det er positivt at privatpersoner og bedrifter donerer penger til allmennyttige formål. Vi ønsker derfor skattefradrag for slike bidrag. SkatteFunn er et godt tiltak som stimulerer til økt forskningsinnsats fra næringslivet ved at det gis skattefradrag på privat kapital som benyttes til forskning. Ordningen bør derfor utvides.

Et ledd i slik stimulans vil være å fjerne skatteplikt på eiendom og overskudd på forskningsinstitusjoner og stiftelser som ikke tar utbytte fra sin virksomhet. Et slikt unntak bør også gjelde for overskudd fra eventuelle knoppskytinger, så lenge utbyttet går inn som egenkapital eller driftsmidler i stiftelsen.

Fremskrittspartiet vil:
• at Norge minst bør følge målsettingen til EU om å øke FoU til 3 prosent av BNP
• se på mulighetene for skattefradrag ved gaver eller investeringer som gis til FoU- baserte bedrifter og grunnforskning etter nærmere fastsatte regler
• at grunnforskning skal finansieres av det offentlige, og forskning ved universiteter og høyskoler bør finansieres gjennom eget opplegg
• utvide SkatteFunn
• at bedrifter i hovedsak finansierer næringsrelatert forskning i samarbeid med forskningsinstitusjonene
• forenkle byråkratiet rundt søknad om forskningsmidler
• likebehandle forskere når det skal rekrutteres til vitenskapelige toppstillinger, administrative og faglige lederstillinger og doktorgradsstipendiater
• at det offentlige må føre en aktiv og målrettet forskningspolitikk slik at Norge kan vokse inn i fremtiden
• at den næringsrettede forskningen rettes mot områder der Norge har spesiell kompetanse, så som energi (olje/gass/el) og marin sektor
• at tildeling av forskningsmidler også skal baseres på resultatmåling og prosjektevaluering
• tilby konkurransedyktige vilkår for rekruttering til forskning

Høring - Utdanning