SurveyMonkey Powered Online Survey

Navn (må besvares)(Obligatorisk.)

Kjønn (må besvares)(Obligatorisk.)

Mann

Kvinne

Grenser betyr stadig mindre i en mer globalisert verden. Virksomheter og kapital flyter på tvers av land og verdensdeler. Stadig flere mennesker føler seg ikke lenger bundet til arbeid i hjemlandet. Globaliseringsprosessen fører til en bedre utnytting av ressurser, teknologioverføring til fattige land, og mer konkurranse og valgfrihet for forbrukerne.

Globaliseringen har ført til at forskjellene mellom land og mellom individer har blitt mindre. Aldri før har så mange blitt løftet ut av fattigdommen. Verdens fattige er ikke ofre for globaliseringen, men deres problem er at de er utestengt fra det globale markedet.

Norsk utenrikspolitikks fremste oppgave er å sikre norske interesser. Dette må gjøres ved å gripe de positive mulighetene globaliseringen gir, og verne effektivt mot de truslene den fører med seg. Norske interesser sikres best gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. I dette arbeidet vil NATO og EU utgjøre grunnpilarene. Utenriksrepresentasjonen må stå i forhold til norske interesser i de enkelte land, og særlig ta sikte på å bistå næringsliv og norske borgere.

Forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel. Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet. Bistanden som en statlig tvungen ordning må reduseres. Norge må selvsagt yte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å bygge allianser med likesinnede land og støtte opp om demokratiske staters rett til å forsvare seg mot terrorisme og trusler fra naboland. Vi støtter det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland i Israel. Staten Israel erkjennes som en suveren og demokratisk stat med rett til å beskytte sine innbyggere mot eksterne, eksistensielle trusler.

Utviklingspolitikk

Utviklingslandene må gis mulighet til økonomisk utvikling. De må derfor få adgang til å selge sine varer til Norge uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter. Vi kan ikke godta en utviklingspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i fattige land, for deretter å begrense vareflyten fra de samme landene. Staten bør legge til rette for at norsk næringsliv kan etablere seg i fattige land. Det er gjennom utvidet handel med de fattige landene vi kan gi våre beste bidrag.

Tradisjonell bistandspolitikk har slått feil. Erfaringene har vist at land som har mottatt mest norsk bistand, er blitt helt avhengige av bistanden, og at bistanden har bremset nødvendige økonomiske og demokratiske reformer i utviklingsland. Forskning indikerer at utenlandske bistandspenger kan forsterke korrupsjonen i fattige land, siden det blir mer lønnsomt å arbeide for å få mer bistand enn å skape egne verdier.

Fattigdom skyldes også de enkelte lands interne, politiske veivalg. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk blir mindre når det undertrykkes av totalitære styreformer og planøkonomi. Enkelte land har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system, og mer frihet for den enkelte. Det bør oppmuntres til en slik utvikling også i andre fattige land. Målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult kan forhindres og tørkekatastrofer kan forebygges. Dette gjøres best gjennom å innføre markedsøkonomi, samt ved å åpne opp for fritt salg av fattige lands landbruksprodukter.

Så lenge det ikke er mulig å få flertall for å begrense den statlige bistanden, vil vi arbeide for at den bistanden som gis, skal få størst mulig effekt. Dagens bistand har ifølge økonomiske eksperter liten eller ingen virkning i mottakerlandene fordi u-hjelpen gis til de landene som har den dårligste økonomiske politikken. Bistand bør kanaliseres til landene som arbeider aktivt for å åpne for frihandel, oppheve prisreguleringer og er villige til å balansere sine offentlige budsjetter.

Hovedtyngden av norsk bistand bør konsentreres om utviklingen av næringslivet og infrastrukturen, formalisering av eiendomsretten, undervisning og det å skape arbeid for lokalbefolkningen. Det helt sentrale i ethvert lands utvikling er at det skapes arbeidsplasser. Med arbeidsplassene følger inntekter for den enkelte. Dette gjør at familien kan forsørges og gis en bedre levestandard, og at barn kan få utdanning. Samtidig skapes det skatteinntekter som tillater utbygging av infrastruktur, sosiale og helsemessige tilbud.

Fremskrittspartiet vil:
• begrense statlig bistand
• innføre frihandel ved å bygge ned importrestriksjoner som blant annet rammer u-land
• oppmuntre til frivillig bistand gjennom humanitære organisasjoner
• gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved for eksempel naturkatastrofer
• unngå at norsk bistand bidrar til korrupsjon
• kanalisere u-hjelp til landene som arbeider aktivt for å åpne for frihandel og som er villige til å balansere sine offentlige budsjetter
• at Norge viser sin støtte til demokratiske stater som er utsatt for internasjonal terrorisme eller trusler fra andre land. Dette gjelder for eksempel land som USA, Israel og Taiwan

Menneskerettigheter

Fremskrittspartiets liberalistiske grunnsyn bygger på at alle mennesker bør ha visse universelle frihetsrettigheter, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av sin private eiendomsrett. Dette betyr at vi vil jobbe for å spre menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.

Norge bør ha diplomatisk samkvem også med land som har autoritært styre og som bryter menneskerettighetene, fordi dette kan bidra til å spre liberale ideer og fremme nye impulser i udemokratiske stater. Det går likevel en grense mot unnfallenhet. Når for eksempel et lands myndigheter dømmer norske borgere til døden for å ha praktisert den grunnlovsbeskyttede ytringsfrihet på norsk territorium, er ikke dialog tilstrekkelig som pressmiddel.

Det er naivt å tro at diktaturer rundt omkring i verden ikke kjenner menneskerettighetene. Disse landene må presses i internasjonale fora og gjennom diplomatiske forbindelser. Vi er skeptiske til boikott av stater man ikke liker, siden dette kan styrke nasjonalistiske bevegelser og ekstreme grupperinger i de boikottede statene. Noen ganger er det imidlertid fullstendig uansvarlig å ha økonomiske transaksjoner og kontakt med fundamentalistiske stater. Vi vil derfor støtte internasjonale boikottaksjoner mot slike stater dersom de står bak eller finansierer terroraksjoner i andre land, eller krenker menneskerettighetene på en særlig brutal måte.

FN bør konsentrere seg om krigsforebyggende og fredsskapende arbeid, samt beskyttelse av menneskerettigheter. Vi stiller oss imidlertid skeptisk til mye av FNs virksomhet. Organisasjonen og dens underorganisasjoner har utviklet altfor store byråkratier og må reorganiseres. Kostbare verdensomfattende og regionale konferanser bør begrenses. I tillegg har diktatoriske stater stor innflytelse og hindrer effektive tiltak for å stoppe krig og undertrykking. Norge må ta initiativ til en debatt om forholdet mellom FN, folkeretten og totalitære stater. Folkeretten må forsvare individer og ikke diktatoriske regimer, og land som gjør overgrep mot egen befolkning, skal ikke ha rett til å gjemme seg bak folkerettslige forpliktelser.

Fremskrittspartiet vil:
• arbeide for universell aksept av menneskerettighetene
• bekjempe menneskehandel og misbruk av barn
• at FNs mandat skal fokusere på fredsskapende operasjoner og inngripen for å stoppe folkemord og vedvarende grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter

Norge og Europa

Fremskrittspartiet har enkeltmenneskets frihet og selvråderett som en vesentlig målsetting. Virkemidler i arbeidet for å nå dette målet er reduksjon eller avskaffelse av hindringer for menneskets utfoldelse, virketrang og realisering av egne mål. Slike hindringer kan være en følge av at statens makt er for omfattende. Det kan også skyldes nasjonale grenser, av proteksjonistisk karakter, som utelukker mennesker og bedrifter fra å samarbeide over landegrensene.

Selv om det er store utfordringer knyttet til åpenhet, frivillighet og fri bevegelse av kapital, virksomhet og mennesker på global basis, ser vi en rekke positive utviklingstrekk innenfor regionale områder. Innenfor Europa som område vil vi jobbe for en liberalisering av økonomien for å fremme vekst og velferdsutvikling. Det bør jobbes for å knytte Norge tettere til Europa og overnasjonale løsninger når det kommer til spørsmål om sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk og politiske områder som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet.

Det norske folk har to ganger sagt nei til norsk EU-medlemskap, og vi vil respektere denne folkeviljen. Det eneste som eventuelt kan endre dette, er resultatet av en ny folkeavstemning. I debatten for eller mot medlemskap stilles våre folkevalgte fritt, og de likebehandles uavhengig av standpunkt. Våre folkevalgte vil lojalt følge opp resultatet av en eventuell ny folkeavstemning.

Fremskrittspartiet vil:
• respektere folkets syn i en eventuell folkeavstemning om norsk EU-medlemskap
• fjerne særnorske regler som blant annet forbyr innførsel av produkter som er lovlige i EU

Nordområdene

Nordområdene har i de senere år blitt mer og mer interessante for Norge så vel som for verden. Den økte interessen skyldes de store mengder naturressurser man har funnet, og de man forventer å finne i fremtiden. I tillegg endrer polhavsisen seg slik at nye seilingsleder åpner opp, og dette betyr kortere avstand mellom de østlige og vestlige markedene.

Sett i lys av denne utviklingen må Norge helt klart hevde sin suverenitet i våre deler av nordområdene gjennom utvikling, beredskap og forsvar. Fremskrittspartiet vil utvikle denne regionen til beste for hele nasjonen, og vil ta ansvaret for en fornuftig, fremtidsrettet og ansvarlig utvikling.

Ved økt aktivitet i nordområdene vil Norges ansvar for beredskap på alle områder vokse. Seiling via Nordøstpassasjen og over Polhavet gjør Norge til innfallsport for hele det europeiske markedet, samt at all transport fra Europa gjennom disse ledene vil passere oss. Dette faktum gjør at vi må være i stand til å håndtere større katastrofer i norsk ansvarsområde, både hva gjelder berging av mennesker, skip, installasjoner og verdier. Samtidig vil vi være nødt til å ha en oljevernberedskap av høyeste standard for å sikre oss mot store miljømessige konsekvenser.

Dette vil også åpne for en utvikling av havnefasiliteter og tilhørende infrastruktur i nord, også på Svalbard som ligger plassert midt i området. Det vil i den forbindelse bli nødvendig å vurdere om man kan opprettholde de strenge restriksjonene rundt Svalbard, eller om den teknologiske utviklingen gjør at disse kan mykes opp.

Norges andel av nordområdene inneholder en enorm mengde naturressurser i form av fisk og skalldyr, olje, gass og mineraler. Ren og uberørt natur, tilgang på fornybare energikilder og en unik flora og fauna utgjør også store potensialer for vekst og utvikling. Vi vil legge til rette for at alle disse potensialene kan nyttes, og vil samtidig legge vekt på innovasjon og forskning som fremmer sameksistens av næringene.
Vi anser Norges ansvar som en stabil petroleumsleverandør for å være meget viktig, og vil derfor åpne nye områder i nord for utvinnings- og leteaktivitet innenfor de stramme sikkerhetsregler vi allerede har.

Vi mener at et sterkt og operativt forsvar i nordområdene er en nødvendighet for å hevde Norges suverenitet og eierskap til den rikdommen som finnes der. Vi vil derfor ta sikte på å styrke alle forsvarsgrener i nord, samt stimulere til økt alliert trening og aktivitet. I tillegg må grensekontrollen mot øst håndheves strengt, men effektivt med hensyn til handel og samarbeid.

Fremskrittspartiet vil:
• fremme vårt eierskap i nordområdene
• styrke alle forsvarsgrener i nord
• åpne nye områder for all aktivitet, også petroleumsaktivitet
• ta Norges beredskapsansvar alvorlig innenfor alle sektorer
• øke forskningsinnsatsen rettet mot nordområdenes ufordringer
• vurdere økt aktivitet på og rundt Svalbard

Innvandringspolitikk

Med innvandrere forstår vi personer som kommer til Norge for å søke langvarig opphold. Med flyktninger forstår vi personer som tilfredsstiller de krav som FNs flyktningkonvensjon stiller for å gi rett til opphold i Norge. Asylsøkere er mennesker som selv oppsøker Norge for å søke asyl, asylsøkere som får avslag, er å betrakte som ulovlige innvandrere. Personer som får oppholdstillatelse som et ledd i familiegjenforening eller på humanitært grunnlag, er etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke flyktninger, men innvandrere.

Sosiale ytelser

Hovedprinsippet i Fremskrittspartiets innvandringspolitikk er likebehandling der ingen grupper gis særbehandling. Det må legges vekt på at alle som har lovlig opphold i Norge, skal være sikret en rettferdig behandling. Arbeidstakere med utenlandsk statsborgerskap må ha rett og plikt til opptjening av pensjonspoeng under folketrygden, og rett til helsetjenester. Flere sosiale ytelser som gis til innvandrere, må imidlertid gis under forutsetning av at de er villige til å integrere seg og lære norsk.

Sosiale ytelser bør i større grad knyttes til statsborgerskap eller andre hensiktsmessige avgrensinger.

Det er et statlig ansvar å motta flyktninger, og derfor bør staten også dekke dokumenterte utgifter i inntil syv år ved utplassering av flyktninger i kommunene. I dag opplever mange kommuner at integreringstilskuddet ikke dekker de faktiske kostnadene ved mottak og integrering av flyktninger.

Særordning med stønad for innvandrere i alderen 18–25 år bør opphøre.

Det er kommunen selv som skal bestemme om den er klar til å ta imot flyktninger. Kommunen forplikter seg til å følge opp flyktningene slik at de blir integrert i lokalsamfunnet.

Familiegjenforening

Familieinnvandringsordningen begrenses til ektefelle over 24 år, og egne barn under 18 år. Familieinnvandring for ektefelle bør bare kunne innvilges hvis paret ikke har større samlet tilknytning til noe annet land enn til Norge. Voksne familieinnvandrere må ha opparbeidet seg et minimum av kunnskaper om norsk språk og samfunnsliv. Personer fra EØS og enkelte andre land kan gis unntak fra skjerpede krav til familieinnvandring. Det bør kunne kreves DNA-test for å bevise slektskap.

Arbeidsinnvandring

I utgangspunktet bør Norge dekke behovet for arbeidskraft innenfor egen befolkning. Dette kan man sørge for ved å lage ordninger som stimulerer folks vilje til å jobbe, for eksempel ved å sette ned skattetrykket og få flere trygdede ut i jobb. Behov utover dette kan i stor grad dekkes gjennom arbeidskraft fra EØS-området. Det bør være mulig å hente arbeidskraft også utenfor EØS-området, basert på tidsavgrensede kontrakter. Prismekanismen bør brukes for å sikre at arbeidsinnvandring fra utenfor EØS-området er samfunnsøkonomisk lønnsom, ved at arbeidsgiveren delvis overtar det finansielle ansvaret knyttet til arbeidsinnvandrers bruk av norske velferdsordninger. Norge bør videre bli mer attraktivt for høyt kompetent arbeidskraft fra utlandet, noe som kan gjøres gjennom bedre rammebetingelser for næringslivet og et mer konkurransedyktig skattesystem.

Flyktninger

Fremskrittspartiet vil at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Flyktninger kan imidlertid best hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder. I stedet for å ta mange flyktninger inn i Norge bør Norge i større grad bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak i flyktningenes egne nærområder. Det vil gi hjelp og trygghet til langt flere mennesker i slike områder for samme sum som det vil koste å ha én flyktning i Norge.

Integreringspolitiske hensyn bør legges til grunn ved eventuell utvelgelse av kvoteflyktninger.

Asylsøkere

Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere, av bare tilnærmet det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge. Det er etisk uforsvarlig å ikke stramme inn denne innvandringen for å forebygge konflikter i det norske samfunn.

Fremskrittspartiet vil føre en restriktiv politikk når det gjelder å innrømme asyl. Asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og må ikke misbrukes i noen form. Asylstatus skal bare innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknader om asyl. For å ivareta sikkerheten knyttet til asylsøkere bør det åpnes for bruk av lukkede asylmottak. Det må være en klar forutsetning at flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal reise hjem til sine respektive hjemland når forholdene gjør det forsvarlig.

Å oppgi falsk identitet overfor norske myndigheter er å anse som en kriminell handling som kvalifiserer til utvisning. Tvungen retur av asylsøkere med avslag kan finne sted til opprinnelseslandet, antatt opprinnelsesland eller et annet land i den regionen vedkommende antas å ha kulturell tilknytning til. Norge bør fremforhandle returavtaler med en lang rekke land, og dette kan kobles til den generelle bistandspolitikken.

Behandlingstid på asylsøknader må ned. Det er ikke akseptabelt at folk skal sitte i lukkede asylmottak i flere år mens de står i saksbehandlingskø hos UDI. Asylsøknader bør behandles i løpet av maksimalt en måned, og asylsøkere skal sitte i lukkede asylmottak i påvente av ferdigbehandlet søknad.

Integrering

Fremskrittspartiet ønsker lik behandling av nordmenn og innvandrere. Alle skal ha samme rettigheter og plikter i sine forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. En restriktiv innvandringspolitikk med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold vil forebygge motsetninger og konflikter.

Gjennom å stille krav til innvandrere om deltakelse i norskundervisning og/eller arbeidstrening som vilkår for å motta offentlige ytelser, som f.eks. sosialhjelp, vil kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere, og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, sikres ved at norsk blir felles språk for alle.

Gode kunnskaper i norsk er også et viktig grunnlag for innvandrere for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere.

For å kunne bli norsk statsborger og for å få stemmerett bør det stilles krav om selvforsørgelsesevne, samfunnsforståelse og tilstrekkelige norskkunnskaper. Det må også stilles krav om minimum ti års botid, regnet fra tidspunktet for innvilgelse av søknad om oppholdstillatelse. Hvis søker er gift med norsk borger, er kravet om botid minimum fem år.

Fremskrittspartiet vil:
• at Norges mottak av mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets begrenses kraftig. Dette omfatter flyktninger, asylsøkere og de som gis opphold av humanitære årsaker
• innføre en aktiv integreringspolitikk som bygger på de reglene, normene og verdiene som skal være felles for hele befolkningen, og som må gå foran hensynet til enkeltgrupper
• at kriteriene for å gi asyl skal tolkes strengt og innvandringsstoppen håndheves effektivt
• at de som kommer til Norge som resultat av familieinnvandring, ikke gis rett til ny eller videre familieinnvandring
• innføre veto mot etablering av asylmottak i egen kommune
• begrense familieinnvandringsordningen til ektefelle over 24 år, og egne barn under 18 år
• innføre tilknytningskrav i forbindelse med familieinnvandring. Tilknytningskravet faller bort når herboende har fylt 28 år
• innføre språk- og kunnskapstest som voksne familieinnvandrere må bestå i hjemlandet før de kan få opphold i Norge
• ha respekt for kirkerommet, men ikke akseptere kirkeasyl. Kirkeasylanter pågripes straks og sendes ut av landet
• ta avstand fra enhver form for rasisme
• avskaffe alle lovregler og forvaltningsmessig praksis som innebærer forskjellsbehandling basert på religion, kultur eller etnisk bakgrunn
• at mottak og bosetting av flyktninger må avgjøres av den enkelte kommune selv og ikke kunne pålegges av statlige myndigheter
• gå kritisk gjennom offentlig støtte til organisasjoner og foreninger hvor etnisk bakgrunn eller felles hjemland er kriterium for medlemskap
• at de som innvilges beskyttelse gjennom asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, kun får midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse, og følgelig må reise hjem når forholdene i hjemlandet er trygge
• at flyselskaper som bringer asylsøkere uten identitetspapirer til Norge, bøtelegges og pålegges å returnere asylsøkerne
• at innvandrere og asylsøkere som kommer fra områder med stor sykdomsrisiko, gjennomgår en obligatorisk helsetest

Nordmenn i utlandet

Fremskrittspartiet konstaterer at mange, og stadig flere, nordmenn velger å flytte permanent eller bo lengre tid i utlandet. Særlig mange pensjonister, både uføre og alderspensjonister, velger dette med sikte på helsebringende effekter pga. klima. Men vi ser også en økning i at folk i arbeid velger å bo helt eller delvis i andre land. Dette medfører enkelte problemstillinger, både når det gjelder trygdeytelser, omsorg, rehabilitering og skattemessige forhold. Vi registrerer blant annet en forskjellsbehandling fra ligningskontor og folkeregisterkontor avhengig av hvor kontoret måtte ligge. Vi vil derfor i perioden foreta en grundig gjennomgang av internasjonale avtaler og norske lover, med sikte på å legge bedre til rette for nordmenn i utlandet.

Fremskrittspartiet vil:
• vurdere sentral behandling av skattespørsmål
• vurdere NAVs rolle overfor nordmenn i utlandet
• vurdere godkjenningsrutiner når det gjelder ytelser i utlandet

Høring - Norge og verden