Hopp rett til innhold

Høring på gjeldende handlingsprogram

Fremskrittspartiets programkomite skal nå i gang med rullering av handlingsprogram og prinsipprogram for 2013 - 2017. I den forbindelse inviteres alle medlemmer til å komme med innpill.

I denne høringen gis du anledning til å komme med dine innspill og synspunkter til hvert avnsitt i handlingsprogrammet. Hva er bra, hva bør endres, hva nytt må med og hva må etter din vurdering tas ut?
Navn (må besvares)(Obligatorisk.)
Kjønn (må besvares)(Obligatorisk.)
DEMOKRATI

Fremskrittspartiet vil at enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt, uten hensyn til hvor i landet den er avgitt. Vi vil også at folket gjennom folkeavstemninger skal gis adgang til å avgjøre viktige politiske saker. Stemmeretten skal være allmenn og ikke begrenset til bestemte etniske grupper, derfor vil vi avvikle Sametinget.

Stortinget bør i langt mindre grad gi fullmaktslover, og lovene skal sette klarere grenser for forvaltningens adgang til å treffe skjønnsmessige vedtak.

Utnevnelse av dommere i Høyesterett bør godkjennes av Stortinget med to tredjedels flertall, og dommere i lavere retter bør utnevnes av domstolsadministrasjonen.

Når minst en tredjedel av Stortingets medlemmer krever det, skal Høyesterett avgi uttalelse om hvorvidt en lovbestemmelse er i strid med Grunnloven.
Valgordningen

Fremskrittspartiet ønsker å endre dagens valgordning slik at alle valg samles hvert fjerde år. Dette innebærer at valg til kommunestyre, fylkesting, sameting og storting holdes samlet. En slik ordning vil gjøre det enklere for partiene å presentere sammenhengen i politikken på lokalt og nasjonalt nivå. Dette gir en mer effektiv valgordning når ressurser for gjennomføring av valg konsentreres til hvert fjerde år. En slik endring av valgordningen kan også bidra til å øke valgoppslutningen.
Folkeavstemninger

Fremskrittspartiet vil at innbyggerne skal kunne kreve saker avgjort ved folkeavstemninger ved at det samles inn underskrifter fra minst ti prosent av de stemmeberettigede innbyggerne til støtte for kravet, eller ved at minst en tredjedel av medlemmene i storting, fylkesting eller kommunestyrer forlanger folkeavstemning.

Vi ønsker et system der folket gjennom folkeavstemninger får direkte beslutningsrett, samt vetorett mot avgjørelser som treffes i politiske organer. Folkeavstemninger skal følge prinsippet om simpelt flertall, det vil si flertallet av de avgitte stemmene.
Likestilling

Fremskrittspartiet vil ikke akseptere diskriminering med bakgrunn i kjønn, religion eller etnisk tilhørighet. Det er rettsapparatet som bør avgjøre hvorvidt en handling er diskriminerende eller ikke.

Vi vil innføre ektefelledelt beskatning, slik at hjemmearbeidende ektefelles innsats skatte- og trygdemessig likestilles med utearbeidende ektefelles innsats.

Alle mennesker er likeverdige, derfor bør heller ikke lover, forskrifter og regler forskjellsbehandle gjennom kvotering i arbeidsmarkedet og i næringslivet ellers.

Vi ønsker å likestille foreldre når det gjelder omsorgen for barn, og ønsker å endre barneloven, med den hensikt å innføre automatisk delt omsorg.

Det er i enkelte innvandrermiljøer at likestillingen har kommet kortest. Det er derfor viktig å stimulere disse miljøene til økt likestilling. Dette er også en forutsetning for en vellykket integrering.

Fremskrittspartiet vil:
• avvikle diskrimineringsombudet og oppheve loven
• fjerne kvoteringsregelen
• ha fokus på likestilling i innvandrermiljøer
• oppheve diskrimineringen mellom foreldre ved samlivsbrudd
Fylkeskommunen/regioner

Fremskrittspartiet vil fornye norsk forvaltning for å redusere offentlige kostnader og byråkrati. Verken fylkeskommunen eller de nye regionene har tilstrekkelig legitimitet som selvstendig forvaltningsnivå. Fylkeskommunen har vært, og er, et unødvendig og fordyrende ledd i den offentlige forvaltning. Vi vil derfor legge ned fylkeskommunene/regionene som selvstendig forvaltningsnivå, og fordele oppgavene mellom kommunene, staten og private.
Fylkesmannsembetet

Fremskrittspartiet mener fylkesmannsembetets rolle i dagens forvaltningssystem bør gjennomgås med tanke på avvikling. Deler av embetets oppgaver knyttet til innsigelser etter plan- og bygningsloven kan utføres av en forvaltningsdomstol. På kort sikt bør Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn begrenses til legalitetskontroll.

I tillegg til at Fylkesmannens embete har vokst, er det etablert en rekke statlige, regionale institusjoner med betydelig byråkrati og innvirkning på det lokale, regionale og nasjonale demokrati.

Uavhengig av antall folkevalgte forvaltningsnivå bør fremtidig oppgavefordeling i offentlig forvaltning rasjonaliseres og effektiviseres. Dette innbefatter også oppgaver som tilligger regional og statlig sektorpolitikk.
Kommunen

Fremskrittspartiet mener at kommunene er selve grunnmuren i lokaldemokratiet, ved at kommunene utgjør fundamentet i det lokale folkestyret og representerer nærhet, tilhørighet og mulighet for innflytelse for befolkningen. Mye har imidlertid endret seg siden dagens kommune- og fylkesstruktur ble etablert, ikke minst teknologi, kommunikasjon og mobilitet.

Individet må være utgangspunktet for all god politikk, og poenget med demokrati og markedsøkonomi er at enkeltmennesket skal ha makt og innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. Veien fra folk flest til makten på Stortinget og i regjeringskvartalene er ofte lang og kronglete, og vi er derfor reelt opptatt av å styrke lokaldemokratiet, med særlig vekt på det direkte demokratiet. Folkeavstemninger og innbyggerinitiativ er viktige i denne sammenheng.

Vi vil derfor at kommunene skal gis større økonomisk ansvar ved at den statlige økonomiske utjevningen mellom kommunene reduseres og at de statlige overføringene baseres på et objektivt differensiert innbyggertilskudd, fritt skattøre og eierskap til selskapsskatt. I tillegg vil vi sikre 100 prosent finansiering av primæroppgavene gjennom statlig stykkpris.

Det lokale selvstyret må styrkes ved å overføre viktige samfunnsoppgaver fra staten, fylkene/regionene og regional stat til kommunene. Dette forutsetter imidlertid at kommunene er robuste nok til å kunne påta seg, og utføre disse oppgavene. Samfunnet går raskt mot et sterkere rettighetssamfunn. Mange av dagens kommuner har allerede for små ressurser, både kompetanse og menneskelige ressurser vil bli vanskelig å rekruttere i små kommuner. Dette vil bli et stort hinder for økt lokalt selvstyre.

Vi vil derfor gjennomføre en demokratireform basert på frivillige kommunesammenslutninger der det settes en viss minstenorm for kommuner som kan tillegges utvidede oppgaver. Kommuner bør gis sterke incentiver til å finne sammen, med mål om en effektiv, rasjonell tjenesteproduksjon.

Fremskrittspartiet vil:
• initiere en demokratireform
• starte omleggingen av inntektssystemet til kommunene
• redusere antall fylkesmannsembeter
• gjennomgå statsforvaltningen med sikte på overføring av oppgaver
• opprette en forvaltningsdomstol
Personvernerklæring og varsel om informasjonskapsler