Navn (må besvares)

Kjønn (må besvares)

Fremskrittspartiet ønsker et levende kulturliv, med minst mulig politisk styring, basert på personlig engasjement og frivillighet. Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Den er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, både åndelige og materielle. Det er en viktig oppgave å verne om vår kulturarv.

Mye av trivselen for folk flest er knyttet til opplevelser på det kulturelle området. Profesjonelle kunstnere, lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats for å tilby et variert utvalg arrangementer. Det må oppmuntres til fortsatt frivillig innsats, og vi vil derfor være positive til, samt se på muligheter for en tettere samhandling mellom kulturen og næringslivet.

Et levende kulturliv i bygd og by har stor betydning med tanke på trivsel og livskvalitet. Kulturelle aktiviteter utvikler individuelle, kunstneriske og sosiale ferdigheter. Dette beriker fellesskapet, gir samhold, trivsel og tilhørighet.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, er også arenaen kulturen eksisterer på, viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Kulturlivet bør utvide kulturarenaen og innlemme flere for å oppnå økt verdi og opplevelse. Med arena menes for eksempel grendehus, samfunnshus, kulturhus, nærmiljøanlegg, skolebygg, kafeer, restauranter, bibliotek, museer, konsertsaler, teater, kino, operahus, torg etc.

Vi mener kulturlivet i større grad både kan og bør finansiere seg selv. Kulturlivet bør i større grad utvikles og anses som egen næring, hvor publikums begeistring i stor grad vil være avgjørende for hvilke kunstformer som overlever. Det er ingen politisk oppgave å avgjøre hva som er gode kulturuttrykk for eksempel gjennom offentlig støtte, men der det offentlige bruker penger på kulturtiltak, er det viktig at pengene kommer folk flest til gode. Barn og unge bør prioriteres når offentlige kultur- og idrettsmidler skal fordeles.

Mangfold er viktig. Frivillighet, gode rammebetingelser og arenaer vil spille en sentral rolle for at mangfoldet fortsatt skal blomstre.

Norsk kultur har alltid vært påvirket og utviklet seg som følge av andre impulser. Teknologi, moderne reisevaner og samfunnsutviklingen for øvrig vil bidra til at denne utviklingen fortsetter i sitt eget og naturlige tempo.

Vår felles kulturarv

Den norske kulturarven representerer store verdier både på land og på vann, og er med på å gi nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsfølelse. Hoveddelen av vår felles kulturarv forvaltes av private eiere. Deres positive innsats er av største betydning for fremtidig vern. Ved granskning av automatisk fredede kulturminner eller når staten freder privat eiendom gjennom lov om kulturminner, skal staten også bære kostnadene.

Vi trenger også ordninger som sikrer finansiering av de bygg og steder det offentlige betrakter som kulturminner. Eksempelvis kan ordninger med skattefradrag for de merkostnader en privat eier har knyttet til vedlikehold og restaurering, være en løsning.

Fremskrittspartiet ønsker å ivareta norsk kultur og kulturarv. Integrasjon av uttrykk fra andre kulturer bør foregå i et naturlig tempo og bør ikke være en offentlig oppgave. Norsk kultur lever i naturlig samvær med andre kulturer og trenger derfor ikke egne stimuli for å ta til seg nye impulser – de blir best tatt imot når de ikke blir forsert inn.

Fremskrittspartiet vil:
• at der hvor staten freder privat eiendom, skal det kompenseres
• at kulturminnesaker underlegges politisk behandling
• at det må lages en pakke med skatte- og avgiftslette overfor private eiere av fredede og bevaringsregulerte eiendommer, som sikrer vedlikehold og restaurering
• at det økonomiske ansvaret for håndtering av fornminner pålegges staten

Frivillighet

Kulturaktiviteter for barn og ungdom blir stadig viktigere. I en tid hvor barn i langt større grad enn tidligere passiviseres, er alle våre frivillige lag og foreninger spesielt viktige. Kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge er også viktig for utvikling av sosiale ferdigheter og tilhørighet. Barne- og ungdomsarbeidet som gjøres i frivillige lag og foreninger, er uvurderlig som forebyggende arbeid når det gjelder rusproblematikk.

De aller fleste innbyggere er medlem i en eller flere frivillige lag og organisasjoner. Sektoren må få mulighet til å vokse og gro, uavhengig av politisk styring. Frivilligheten skal ikke brukes av det offentlige som et instrument, men må få velge sine oppgaver, organisasjon og arbeidsform selv.

Dette frivillige lagarbeidet er den viktigste målbæreren av denne delen av vår kulturarv. Dette er et stort og viktig arbeid for at barn og unge skal få identitet til sitt nærmiljø og kjennskap til norske kulturtradisjoner.

Mye av trivselen for folk flest er knyttet til opplevelser på det kulturelle området. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats for å tilby et variert utvalg arrangementer.

Idrett

Idrett skal i størst mulig grad være uavhengig av politisk styring. Idrett må ikke ses som en forlenget arm av det offentlige, men må få vokse og gro på egne premisser til glede for deltakere og utøvere.

Idretten bør i størst mulig grad basere sin drift på egeninntekter og annen frivillig innsats fra medlemmene. Offentlige midler som brukes på idrett, bør brukes på barne- og ungdomsidrett. En bred satsing på idretten vil også være et viktig element i arbeidet for å oppnå en bredere integrering mellom landets forskjellige etniske befolkningsgrupper. Toppidretten skal være egenfinansiert, slik at den ikke trekker offentlige midler vekk fra breddeidrett.

Vi har over mange år registrert et stort behov for rehabilitering og nyetableringer av idrettsanlegg. Det er et stort gap mellom tilgjengelige ressurser og behov for arenaer, noe som virker negativt på folkehelsesatsingen, og som begrenser rekrutteringen til idrettsaktiviteter. Idrett er ikke et isolert tema, men har store ringvirkninger på mange områder. Folkehelse generelt, rusarbeid, forebygging, rehabilitering, integrering og skolearbeid kan nevnes. Dette innebærer at man må se sektorovergripende og landet under ett. Vi må derfor i mye større grad ta ansvaret for bredden i tilbudet i hele landet.

Vi vil legge frem en idrettsmelding for Stortinget. Meldingen bør inneholde status på tilbud og utfordringer i Idretts-Norge, samt en mal for å søke på internasjonale mesterskap.

Fremskrittspartiet ønsker at ordningen med spillemidler til kultur og idrett blir endret slik at ventetiden blir fjernet, og at staten forskutterer restbeløp for Norsk Tipping slik at lag og foreninger som bygger idrettsanlegg og kulturbygg, får tilskuddet når anlegget blir tatt i bruk.

Fremskrittspartiet vil:
• stimulere til fortsatt frivillig innsats
• prioritere barne- og ungdomsaktivitet
• fjerne skattlegging av dugnadsarbeid
• innføre momsfritak for ideelle lag og organisasjoner
• legge bedre til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta
• utvide ordningen med skattefradrag for gaver til ideelle formål, frivillige lag og organisasjoner
• legge frem en egen stortingsmelding om idrett

Kulturelle opplevelser

Kulturelle opplevelser, enten de utføres som dans, teater, stand-up, levende musikk eller tar andre former, er viktig. Både for å vise samtid, men også for å opprettholde og bringe videre kulturarven.

Det er ikke et offentlig ansvar å produsere kulturelle opplevelser, men et offentlig ansvar å tilrettelegge for dem som leverer slike opplevelser. Derfor bør det stimuleres til frivillig innsats, men ikke finansiering over offentlige budsjett.

Enkelte nasjonale og regionale institusjoner er viktige for landets identitet og bør som sådan holdes i hevd, uavhengig av hvilken aktivitet som til enhver tid foregår i bygningene. Disse institusjonene bør derfor gjøres mer uavhengig av svingningene i kulturtilbudet.

Det er behov for et system som i større grad stimulerer til aktivitet hos den enkelte aktør. Slike virkemidler må ses i sammenheng med øvrige næringsstimulerende tiltak, slik som redusert arbeidsgiveravgift og forenkling av næringsfiendtlig byråkrati.

Fremskrittspartiet vil:
• at kulturinstitusjoner i størst mulig grad vekker engasjement og bidrar til større egenfinansiering
• at offentlig støtte bør komme folk flest til gode og gi et størst mulig publikum
• opprettholde støtte til vedlikehold og investeringer for enkelte nasjonale og regionale kulturinstitusjoner
• forenkle regler for selvstendig næringsdrivende kunstnere

Åndsverk og rettigheter

Skapere og utøvere bør sikres muligheten til å livnære seg gjennom sin virksomhet gjennom eiendomsrett til egne skaperverk og prestasjoner. Disse gruppenes inntekter vil i større grad basere seg på reell verdi i form av faktisk utnyttelse, fremfor offentlige etaters og politikeres synsing.

Enhver som skaper åndsverk, må sikres rettighetene på en tilstrekkelig måte. Samtidig må forbrukeres rettigheter til lovlig bruk av åndsverk ikke bli utilbørlig innskrenket. Den teknologiske utviklingen gir både muligheter og utfordringer.

Fremskrittspartiet vil:
• at åndsverksloven og forbrukerrettigheter moderniseres slik at dagens digitale forbrukerkultur er et gode både for dem som skaper, og dem som bruker åndsverk

Arkiv, bibliotek og museer

Arkiv, bibliotek og museer er viktige kilder til kunnskap. I et kunnskapssamfunn som vårt er tilgang på informasjon av avgjørende betydning, og offentlige samlinger har gjennom mange år vært viktige bidragsytere. I dagens samfunn hvor Internett er i ferd med å bli den dominerende kunnskapsbase, er det viktig at samlingene evner å omstille seg.

Museene er viktige lokale institusjoner – der frivillige entusiaster, fagfolk og myndigheter i fellesskap tar vare på kulturarven. Det offentlige skal legge til rette for det lokale arbeidet med bevilgninger til drift og investeringer i anlegg. Det etterlyses bedre samarbeid mellom departementene på museumsfeltet. Samspillet mellom kultur og næring er viktig i det lokale og det regionale utviklingsarbeidet.

Offentlige samlinger bør i større grad rette seg mot publikum, slik at samlingene blir tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke norsk kultur og gi glede til mange.

Vi mener bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, men at aktivitet med hensyn til rene underholdningstilbud, som konkurrerer med privat næringsliv, med fordel kan reduseres. Dette gjelder blant annet utlån av dataspill, cd, dvd osv.


Fremskrittspartiet vil:
• at samlingene digitaliseres, for å sikre innholdet for ettertiden og for å øke publikumstilgjengeligheten
• at samlingene bør kommunisere med folk og låne ut innhold over Internett og ta i bruk flere distribusjonsmåter

Språk og litteratur

Språket er kanskje den viktigste delen av vår felles kulturarv og bør bevares som en levende ressurs. Språkkampen er i stor grad historie, og i dag er det en voksende enighet om at enkeltmennesker selv skal få velge sin språkform. Sentrale kulturinstitusjoner som riksdekkende medier og bibliotek er til for folk, ikke omvendt, og bør derfor velge språk som treffer flest.

Den beste strategi for et sterkt og levende norsk språk er den daglige, frivillige bruken av språket. Ekte språkglede og -kunnskap kan ikke skapes ved kvotering og offentlige pålegg.
De offentlige litteraturpolitiske mål om styrket, variert og kvalitetspreget norsk skriftkultur, samt stimulans til barn og unges språkforståelse, er viktige. Målene nås best gjennom et fritt marked for bøker, samt mer målrettede tiltak for spesielt svake grupper.

Fremskrittspartiet vil:
• at bokbransjen stimuleres til å treffe et større og mer variert publikum og til å bli mindre avhengig av offentlige midler

Språk og litteratur

Språket er kanskje den viktigste delen av vår felles kulturarv og bør bevares som en levende ressurs. Språkkampen er i stor grad historie, og i dag er det en voksende enighet om at enkeltmennesker selv skal få velge sin språkform. Sentrale kulturinstitusjoner som riksdekkende medier og bibliotek er til for folk, ikke omvendt, og bør derfor velge språk som treffer flest.

Den beste strategi for et sterkt og levende norsk språk er den daglige, frivillige bruken av språket. Ekte språkglede og -kunnskap kan ikke skapes ved kvotering og offentlige pålegg.
De offentlige litteraturpolitiske mål om styrket, variert og kvalitetspreget norsk skriftkultur, samt stimulans til barn og unges språkforståelse, er viktige. Målene nås best gjennom et fritt marked for bøker, samt mer målrettede tiltak for spesielt svake grupper.

Fremskrittspartiet vil:
• at bokbransjen stimuleres til å treffe et større og mer variert publikum og til å bli mindre avhengig av offentlige midler

Kultur som næring

Kultur skaper ofte relasjoner mellom mennesker og utvikler sterke individer. Kultur kan være en faktor til vekst. Folk blir stadig mer bevisste sitt kulturelle forbruk, og omsetningen i kulturnæringene vokser mer enn andre næringer. Reiseliv er en av mange næringer som kan relateres til kultur, og som bidrar til stedsutvikling. Det er viktig at det satses slik at kultur kan bli en faktor til vekst. Kulturlivet bør derfor betraktes som en selvstendig næring der man kan involvere frivillig arbeid så vel som profesjonelt engasjement. Det er en forutsetning for vekst innenfor kultursektoren at det satses på samhandling mellom frivillig sektor og profesjonelle aktører. Dette vil på sikt gi de mest varige ringvirkningene både for kulturen og for samfunnet for øvrig.