Navn (må besvares)

Kjønn (må besvares)

Transport av varer og mobilitet i befolkningen må baseres på effektive og sikre løsninger. En god miljøeffekt må sikres ved å benytte energieffektive løsninger.

En godt utbygget infrastruktur er en forutsetning for effektiv, sikker og miljøvennlig transport av personer, gods, energi og informasjon.

I en konkurransepreget fremtid vil infrastrukturen for transport og kommunikasjon bli stadig viktigere, spesielt med tanke på mulighetene globaliseringen åpner for verdiskaping i Norge. Det er ingen grunn til at Norge med sine naturgitte avstander og de ulemper det medfører både i Norge, til Europa og til andre markeder, skal forsterke disse med dårlig infrastruktur.

Det er behov for en storsatsing på infrastruktur mens oljeinntektene fremdeles er høye og pensjonskostnadene fremdeles begrensede. Denne perioden gir store muligheter for å omdisponere en del av vår oljeformue fra finansplasseringer i utlandet til realinvesteringer i infrastrukturen her hjemme. I motsetning til forbruk er dette investeringer i fremtidig vekst og verdiskaping for hele landet.

Fornyelse

Det viktigste moderniserings- og fornyelsesverktøyet er å gjennomføre de lov- og forskriftsendringene som er nødvendige for å etablere et markedsstyrt transportmarked. Myndighetenes rolle begrenses til kjøp og salg av transportrettigheter der regulering fortsatt er nødvendig.

Transport- og kommunikasjonssektoren underlegges en gjennomgripende omorganisering til ett transportdepartement med ansvar for den samlede transportsektoren, ett transportdirektorat med ansvar for den totale infrastrukturen, og ett transporttilsyn med ansvar for kontroll av all transport på infrastrukturen (vei, bane, luft, sjø, IKT og energi) for å påse at alle regler, og da i særdeleshet sikkerhetsbestemmelser, følges.

Veivesen, jernbaneverk og kystverk omdannes til statlige selskaper som kan oppta lån. Dette sikrer forutsigbar og avklart finansiering for en mer effektiv, sammenhengende og helhetlig utbygging av større prosjekter. Vi vil oppheve postmonopolet, men fortsatt sikre det offentlige ansvaret for at det finnes en riksdekkende posttjeneste.

Det offentlige bør i hovedsak eie infrastrukturen, men kjøpe anleggs- og vedlikeholdstjenester i markedet.

Fremskrittspartiet vil:
• at produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse
• at det gjennomføres nødvendige lov- og forskriftsendringer for å etablere et markedsstyrt transportmarked
• at Samferdselsdepartementet omorganiseres til et transportdepartement med ansvar for informasjonstransport, energitransport, land-, vann- og lufttransport, inkludert havner, flyplasser og transportterminaler
• at det opprettes et felles transportdirektorat med ansvar for all infrastruktur
• at havnene organiseres som selvstendige enheter. Det innføres konkurranse mellom havnene for å stimulere til kostnadseffektiv drift og høy kvalitet på tilbudet
• at det etableres et statens transporttilsyn som står for kontroll av all transport, og påser at regler, særlig sikkerhetsbestemmelser, følges
• åpne for mer konkurranse om posttjenester
• øke hastigheten på moped til 60 km/t

Veinettet

Norge er et langstrakt land med lav befolkningstetthet. Når både befolkning og næringsliv er spredt over store avstander, krever det at veinettet er konstruert for at befolkning og varer kan transporteres effektivt, sikkert og miljøvennlig.

Fremskrittspartiet vil bedre sikkerheten og øke kapasiteten på landets veinett, noe som også må omfatte løsninger som leder trafikk unna byene. Det vil således ikke være behov for sterke restriksjoner på veitrafikken.

Alle veier i Norge skal utbygges og drives i henhold til fastsatte standarder, noe som innebærer et høyhastighetsveinett som binder byer og regioner sammen på en effektiv, sikker og miljømessig måte.

Stamveinettet skal ha som formål å være transportkorridor mellom byer og landsdeler og korteste og mest samfunnsnyttige trasévalg skal i hovedsak legges til grunn. Disse veistrekninger prioriteres som de viktigste i landet, og videre utbygging av havner, flyplasser, jernbanestrekninger og knutepunkter mellom transportformene bør orienteres etter disse. Prosjektering av stamveinettet skal prioritere ferjefrie forbindelser, og det må i større grad satses på firefelts motorveier med fysisk skille mellom kjøreretningene. Fysisk skille mellom kjøreretninger bør også etableres på andre høyt trafikkerte veier.

Det er viktig at staten i langt større grad har beslutningsmyndighet ved valg av fremtidig trasé for europaveier, samt andre hovedfartsårer av nasjonal interesse. Den enkelte kommune bør så langt det er mulig, bli tatt med på råd når det gjelder plassering, samt bli gitt mulighet til å gi høringsuttalelse.

Ved igangsetting av bygging av nye veitraseer skal det sikres videre utbyggingsmuligheter.

De gjenstående veier som ikke er kommunale eller tilhører stamveinettet, er riksveinettet og skal være under statlig ansvar.

Kommunale veier skal utbygges og prioriteres både ut fra sikkerhetsmessige hensyn og fremkommelighetshensyn. Særlig må sikkerheten langs skoleveier og rundt andre samlingssteder som idrettshaller og lignende være svært høyt prioriterte oppgaver.

Gang- og sykkelveier gir god trafikksikkerhetsgevinst, og prioriteres utbygget. Utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier må prioriteres.

Det er viktig, særlig langs stamveinettet, at det etableres et tilstrekkelig antall raste- og hvileplasser med en standard tilpasset yrkessjåførenes behov. Yrkessjåfører må på en forsvarlig måte kunne overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

Bygging, drift og finansiering

Fremskrittspartiet vil øremerke en del av den årlige avkastningen fra oljefondet til varig og forutsigbar investering i infrastruktur som veier, jernbane/kollektiv- og IKT-infrastruktur. Vil vil også etablere statlige lån til selskaper som gjennomfører bygging av offentlig infrastruktur. For ytterligere å forsere nødvendig infrastruktur bør private selskaper inviteres til deltakelse i å bygge, drive og finansiere prosjekter gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) eller tilsvarende. Dette vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Når det gjelder drift av eksisterende infrastruktur, bør dette legges ut på anbud.

Staten skal ha ansvaret for en forsvarlig veiutbygging i landet, og bruk av bompenger, veiprising eller annen direkte trafikantbetaling er en ytterligere beskatning av trafikantene. Bompenger, veiprising eller andre former for direkte brukerbetaling kan derfor ikke kreves for bruk av det offentlige veinettet. Dette gjelder uavhengig av om dette bygges og drives i offentlig eller privat regi. Det kan gjøres unntak begrenset til følgende forhold:

 For ferjeavløsningsprosjekter legges det til grunn i prosjektfinansieringen at innsparte kostnader for staten til drift av ferje godskrives for en periode på 50 år.

 På private veier som bygges og drives i privat regi og er åpne for allmennheten, kan det kreves bompenger ved. Det legges til grunn at om det uavhengig av det offentlige veinettet ønskes bygget en veiforbindelse privat, skal dette ikke i seg selv være forbudt å finansiere ved betaling fra dem som måtte ønske å bruke en slik vei.

 Lokal fremskynding av veiforbindelse som er lokalt forankret gjennom folkeavstemning, bør kunne forskutteres når staten godkjenner dette. Private bør inviteres til å bygge, drive og finansiere nye veier (OPS). Dette vil gi stor samfunnsøkonomisk gevinst. Når prosjekter er nedbetalt, etter på forhånd fastsatte betingelser, kan staten overta veien og vedlikeholdsansvaret. Når det gjelder drift av eksisterende riks,- fylkes- og kommunale veier, skal disse legges ut på anbud.

 Lokal fremskynding av veiforbindelse er ufravikelig betinget av at et flertall av innbyggere i berørte kommuner har sagt ja i en lokal folkeavstemning, og av at det finnes relevant og realistisk omkjøringsmulighet uten direkte brukerbetaling. Det legges til grunn at om befolkningen lokalt vil kjøpe ny vei, skal de ikke nektes dette.

Bygging, drift og finansiering videre ...

I den grad bompenger benyttes, skal disse kun brukes til å finansiere et bestemt nytt veiprosjekt. Bomstasjoner skal ikke settes på veier som allerede er offentlig finansiert, og det skal finnes relevant omkjøringsvei. Bompenger skal ikke benyttes til å finansiere kollektivformål eller andre formål utenom prosjektet.

Bompenger innkrevd på offentlig vei under disse unntakene skal kun kunne brukes til å finansiere et bestemt veiprosjekt og fjernes straks prosjektet er nedbetalt.
Veiprising, rushtidsavgifter, køprising eller andre betegnelser på skatter og avgifter som har til hensikt å fordyre transport, aksepteres ikke.

Fremskrittspartiet vil:
• opprette et infrastrukturfond for varig og forutsigbar finansiering av målrettet og rasjonell utbygging av infrastrukturen
• nedbetale gjelden til bompengeselskapene og dermed fjerne dagens bomstasjoner på offentlige veierinnføre prosjektfinansiering av lengre korridorer for en mer effektiv utbygging
• gi kommuner tilgang til rentefrie statlige lån som øremerkes opprustning, vedlikehold og nybygging
• endre kontantprinsippet innenfor veibygging slik at en kan belåne utbygginger basert på levetid og samfunnsnytte
• at staten har beslutningsmyndighet for valg av veitrasé for europaveier, samt andre hovedfartsårer av nasjonal interesse
• redusere registreringsavgiften til selvkost for å dekke faktiske kostnader ved registrering/omregistrering av kjøretøy
• redusere og fjerne avgifter og skattlegging av transport og kjøretøy som ikke er relatert til betaling for bruk av infrastruktur eller faktisk utførte tjenester
• at det i langt større grad enn i dag skal satses på rassikring og viltsikring av veinettet
• at de gjenstående veier som ikke er kommunale eller tilhører stamveinettet, er riksveinettet og skal være under statlig ansvar
• at kommunale veier skal utbygges, og prioriteres både ut fra sikkerhetsmessige hensyn og fremkommelighetshensyn. Særlig må sikkerheten langs skoleveier og rundt andre samlingssteder som idrettshaller og lignende være svært høyt prioriterte oppgaver
• at gang- og sykkelveier prioriteres utbygget. Utbygging langs skoleveier må prioriteres
• at det særlig langs stamveinettet etableres et tilstrekkelig antall raste- og hvileplasser med en standard tilpasset yrkessjåførenes behov, for å lette overholdelse av kjøre- og hviletidsbestemmelsene
• at bruk av MC som miljøvennlig og arealeffektiv transport utnyttes bedre og innarbeides i planer
• at det åpnes for modulvogntog med økt lengde, og med økt totalvekt på våre stamveier
• at vrakpanten på personbiler økes
• arbeide for at kjøretøyer som er godkjent i et land med tilnærmelsesvis likt godkjenningssystem, automatisk skal godkjennes for bruk i Norge
• overføre forvaltningsansvaret for bruk av snøscooter til lokale myndigheter og tillate personer som har fylt 13 år en begrenset anledning til å kjøre snøscooter under oppsyn
• innføre sambruksfelt for dem med to eller flere personer i bilen
• at all brukerfinansiering på offentlig vei skal avklares gjennom lokal folkeavstemning

Jernbanetransport

Fremskrittspartiet ønsker at jernbanenettet åpnes for fri konkurranse, slik at skinnegående transport kan bli mer konkurransedyktig. Økt konkurranse vil føre til bedre og billigere tilbud, som igjen vil gi en betydelig miljøgevinst. Trafikken på jernbanenettet må derfor dereguleres ved endringer av forskriftene til jernbaneloven, og åpnes for fri konkurranse. Kontroll med jernbanevirksomheten bør legges til transporttilsynet, som også må ha et særskilt ansvar for sikkerheten.

Vedlikeholdet av jernbanenettet, som er særdeles mangelfullt og fører til mange situasjoner som undergraver tilliten til jernbanen, bør styrkes betydelig. For jernbane er muligheten for gode omlastingspunkter i terminaler en forutsetning for å lykkes. Jernbanen er egnet for godstransport over lengre avstander.

Fremskrittspartiet vil:
• selge NSB AS
• oppheve togmonopolet på persontransport slik at det åpnes for fri konkurranse på jernbanenettet
• at det legges bedre til rette for godstransport over lange avstander, blant annet med flere lange krysningsspor
• at jernbanen i større grad må tilpasses knutepunkter for annen infrastruktur
• at det legges bedre til rette for persontransport i befolkningstette områder, med dobbeltspor, økt frekvens og økte hastigheter

Luftfart

Over lengre strekninger er fly alle andre transportmidler overlegent. Det må derfor være en hovedoppgave å sikre befolkningen et best mulig tilbud innen flytransporten til rimeligst mulig pris.

Staten bør legge til rette for friest mulig konkurranse for utvikling, drift og vedlikehold av flyplassene. Dagens løsning med Avinor AS som en statlig monopolist med indirekte beskatning av innbyggerne, og store utfordringer knyttet til omstilling og endring, er ikke tilfredsstillende. Staten bør legge til rette for konkurranse om kontrakter for drift, vedlikehold og utvikling av våre flyplasser, med veldefinerte kvalitets- og sikkerhetskrav. Staten bør vurdere et bredt spekter av modeller og former for avvikling av Avinor som monopolist på området. Den beste modellen som innebærer oppløsning av dagens Avinor, og som ivaretar god sikkerhet og kvalitet, bør velges.

Fremskrittspartiet vil:
• åpne for private flyplasser og fremme konkurranse mellom flyplasser der hvor dette er mulig
• stimulere til lokal deltakelse i eierskap og drift
• at Avinors monopol på deres tjenester avvikles og virksomheten privatiseres, deles opp eller selges og at staten legger til rette for størst mulig grad av konkurranse innenfor området
• at den norske staten avvikler sitt eierskap i SAS

Sjøtransport

Ny teknologi innenfor sjøkart, farledsmerking og navigasjonshjelpemidler vil øke presisjonen og sikkerheten ved navigering betraktelig. Fremskrittspartiet mener det må satses på installasjon av slike viktige hjelpemidler for å øke sikkerheten ved ferdsel til sjøs.

Det er en selvfølge at man i sjøfartsnasjonen Norge må sikre tilstrekkelig merking av farleden for optimal sikkerhet til sjøs. Dessverre er ennå deler av farleden mangelfullt merket uten lys eller andre virkemidler.

Ferger knytter det offentlige veinettet sammen på en naturlig måte. Fergene på stamveinettet er dermed et offentlig ansvar, mens private fergeselskaper bør stå for selve driften. Det er derfor naturlig at bruk av ferge skal være kostnadsfritt der hvor fergen er en del av stamveinettet. I investeringssammenheng bør kaianlegg for fergeforbindelser i større grad ses i sammenheng med veinettet for øvrig. Drift av fergestrekninger bør selvsagt konkurranseutsettes, slik at kostnadene blir lavest mulig. Kvaliteten på utstyret skal være en del av sammenligningsgrunnlaget. Staten bør fastsette standarder for fergetilbud som skal følge alle konkurranseutsettinger.

Redningsselskapet er en viktig og nødvendig del av redningstjenesten langs kysten vår. Staten bør bidra til at den frivillige redningstjenesten kan opprettholde sin aktivitet.

Flere ulykker som har skjedd langs kysten, kunne vært forhindret ved tidligere varsling.
Dagens internasjonale system med bergingslønn kan være et hinder for tidlig varsling fra skip i nød. Vi vil derfor vurdere å etablere et eget regelverk innenfor nasjonalt farvann, 12 mils sone, som innebærer en begrensning av bergingslønn.

Skipsfartsnæringen opererer i et internasjonalt marked med sterk konkurranse. Derfor må norsk skipsfart sikres internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår, som gir norske rederier mulighet til å seile under norsk flagg, og som gir norske sjøfolk de samme rammevilkår som sjøfolk i våre naboland.

Sjøtransport er særdeles viktig for norsk industri. Skiping av gods sjøveien er svært billig og kan bli enda mer effektiv dersom man både nasjonalt og lokalt planlegger en infrastruktur som muliggjør en god utnyttelse av vår unike kyststripe. Det er viktig at havnene får gode rammevilkår, og at avgifter kun kreves inn etter selvkostprinsippet. Grunnet det høye kostnadsnivået i Norge må man ta vare på alle muligheter for billig og effektiv varetransport. Offentlige og private havner må likestilles. Konkurranse er viktig for å sikre riktig prising av havnetjenestene. Ansvaret for havner bør flyttes fra Fiskeridepartementet til et transportdepartement for å integrere havner i infrastrukturplanleggingen på en bedre måte enn i dag.

Fremskrittspartiet vil:
• at staten skal fastsette standarder for fergetilbud som skal følges i alle konkurranseutsettinger
• opprettholde nettolønnsordningen for sjøfolk
• at arbeidet med elektroniske sjøkart og merking av fartsleder forseres
• sette fergedriften ut på anbud etter krav til kvalitet og regularitet
• samordne og forbedre kystberedskapen

Kollektivtransport og bytrafikk

Norsk kollektivtrafikk er preget av reguleringer og tilskuddsordninger. Grunnet dagens organisering med fylkeskommuner er en overordnet kollektivtransportplanlegging umuliggjort. Det gjelder ulike regler for produksjonen av kollektivtransport fra fylke til fylke. Fylkene har i dag ansvaret for produksjonen i sin del av landet. Vi ønsker fylkeskommunen nedlagt, hvilket åpner for en overordnet kollektivtransportplanlegging med større fleksibilitet når det gjelder anbud. Dette vil øke effektiviteten vesentlig, og resultere i bedre og billigere tilbud for de reisende.

Kryssubsidiering av transportsystemer er uheldig og kan føre til overdreven satsing på kollektivtransport som ikke er kostnadseffektiv. Fremskrittspartiet støtter prinsippet om rett transportmiddel på rett sted i det samlede transportapparatet.

For å imøtekomme nye krav til kollektivtransport ønskes en fleksibel og brukervennlig modell hvor både båt, fly, tog/sporveier, buss og drosje brukes ut fra et samlet behov i befolkningen. De reguleringene som finnes innen transportnæringen, må fjernes eller liberaliseres. Kvantitative begrensninger og prisnivået må fastsettes av markedet. Omfanget av subsidier og overføringer må reduseres, blant annet gjennom bruk av konkurranse.

Fremskrittspartiet vil:
• at omfanget av reguleringer av kollektivtransport reduseres
• at kollektivtransport skal, så langt det er mulig, tilrettelegges med universell utforming
• avskaffe alle løyveordninger innen transportsektoren
• bygge ut og styrke infrastrukturen betydelig. Dette vil bedre det kollektive tilbudet for både buss, tog, båt og fly
• avvise bruk av rushtidsavgifter og tilsvarende for å regulere bilbruk

Førerkortopplæring

Det har i lengre tid vært lange køer hos Statens vegvesen for å få avviklet praktiske førerprøver, grunnet manglende kapasitet. Vi ønsker å avvikle monopolet som Statens vegvesen har på førerprøver, ved å gi trafikkskoler som er autorisert for det, mulighet til å godkjenne hverandres elever etter obligatorisk opplæring.

Unge bilkjørere må gis anledning til å få mer praksis. Vi vil derfor innføre graderte førerkort for personer under 18 år. Dette innebærer at personer fra fylte 17 år kan ta et gradert førerkort der man får kjøre alene med noen restriksjoner på bruk av bil.

Fremskrittspartiet vil:
• at kjøreopplæringen moderniseres, blant annet ved bruk av kjøresimulatorer
• at kjøreskolene overtar deler av Statens vegvesens oppgaver ved førerprøver
• at det innføres bedre oppfølging av både de eldre og yngste bilførerne, herunder gradert førerkort for unge som kan gi mer kjøretrening

Transportsikkerhet

Fremskrittspartiet mener behovet for styrket sikkerhet i transportsektoren krever større og mer planmessig innsats enn i dag. Vi vil ha en sektorvis behandling av sikkerhets- og sikringstiltak innenfor transportsektorens hovedområder: vei, jernbane, sjøtransport og luftfart. Et uavhengig felles transporttilsyn står helt sentralt.

Fremskrittspartiet vil:
• at det etableres et frittstående statens transporttilsyn som står for kontroll av all transport, og påser at regler, særlig sikkerhetsbestemmelser, følges
• at det innføres en ordning med periodisk godkjenning og klassifisering av veinettet slik det settes minstekrav ved periodisk godkjenning av kjøretøyer