Høring - Forsvar og sikkerhet

Kapittelet forsvar og sikkerhet inneholder følgende underkategorier:

• Alliansepolitikk - NATO
• Det norske forsvar
• Internasjonale operasjoner
• Terror - samfunnssikkerhet
• Sivil beredskap

Question Title

* Navn (må besvares)

Question Title

* Kjønn (må besvares)

Question Title

* Forsvarspolitikken skal til enhver tid utformes med basis i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Fremskrittspartiet vurderer Norges sikkerhetspolitiske situasjon ut fra ulike aspekter og kriterier. Det grunnleggende forhold er Norges geopolitiske plassering, hvor man ligger mellom USA, Russland og det europeiske kontinent. Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren, eller for å hindre fienden i å etablere tilsvarende baser.

Etter Sovjetunionens oppløsning er den relative betydning av nordområdene økende for Russland. Dette er også synliggjort gjennom økt russisk militæraktivitet langs norskekysten de siste årene. I tillegg til de viktige fiskeriressursene i regionen er det avdekket store og verdifulle forekomster av olje og gass i havområdene utenfor Nord-Norge og Russland. Grense-, suverenitets- og ansvarsforholdene i disse områdene må avklares for å redusere risiko for konflikt og krise. Norge må i første omgang kunne håndtere en eventuell krise i nordområdene med egne ressurser. Dersom allierte tidlig blir trukket inn i en konflikt, vil dette kunne virke unødvendig provoserende.

Forholdene i store deler av Øst-Europa er fortsatt preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. Faren for tilbakeslag i demokratiseringsprosessene er betydelig. Faren for uroligheter i Europa knyttet til etniske og religiøse konflikter, samt uenighet om grenser, tilsier at konflikter lett kan oppstå og at situasjonen kan komme ut av kontroll. Norge må derfor i sine forsvarsstrategier ta til etterretning at Russland, en av verdens største militærmakter, er vår nabo, og at Russland mot sør grenser til kroniske uroområder som Kaukasus og Sentral-Asia.

Det nye sikkerhetspolitiske bildet er i tillegg preget av internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og uforutsigbare trusler. Angrepene på USA 11. september 2001, og senere anslag mot mål i Europa og Asia, satte for alvor internasjonal terrorisme på dagsordenen. Dette er trusler som ikke stoppes av landegrenser eller historiske bånd.

Terroren har på den annen side samlet nasjoner som tidligere sto mot hverandre. Nasjoner er nå mer opptatt av å ivareta egen sikkerhet, samt å skape relasjoner til andre land for å sikre en bred front mot terror. Det er viktig at Norge tar aktiv del i kampen mot terror med deltakelse i internasjonalt samarbeid og internasjonale operasjoner.

Globaliseringen har også gitt nye utfordringer som spredning av epidemiske sykdommer, organisert kriminalitet og religiøs fundamentalisme. Avstandene blir kortere og samhandelen har økt. Dette har gjort oss mer sårbare som enkeltstater og enkeltmennesker.

Question Title

* Alliansepolitikk – NATO

NATO er hjørnesteinen i Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Det er også viktig at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør aktivt stimulere til samtrening og øving innen NATO og med styrker fra europeiske land.

NATO har gjennomgått store endringer de siste årene, bort fra en forsvarsallianse til et militært samarbeid og et sikkerhetspolitisk dialogforum. Det er en klar dreining av fokus på hvilke oppgaver alliansen skal løse. Det etterspørres nå mobile, fleksible og slagkraftige utrykningsstyrker som verktøy for å løse pålagte oppdrag. Det stilles derfor andre krav til Norges forsvar i form av deltakelse i internasjonale operasjoner under andre forutsetninger enn tidligere. Forsvarets rolle som utenrikspolitisk instrument er tydeligere, og Forsvaret blir pålagt nye og krevende oppdrag i fjerne geografiske områder som tidligere var stormaktenes arenaer.

Bilaterale forsterkningsavtaler må også fremover utgjøre en viktig del av norsk alliansepolitikk. Derfor er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskapet med USA. Et viktig element i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk, militært utstyr og tilhørende avtaler. Det er også viktig å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt et effektivt etterretningssamarbeid.
Utviklingen av ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger for de amerikanske styrker kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa. Dette vil i så fall endre vår sikkerhetspolitiske stilling.

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept som også gjelder utformingen av det norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og -nivåer.

Nordsjøstrategien som omfatter Storbritannia, Nederland, Tyskland, Norge og Danmark, innebærer økt satsing på flernasjonale løsninger ved anskaffelser, drift og vedlikehold, kommando- og kontrollsystemer, opplæring, trening og øving, og operasjoner for alle forsvarsgrener. Dette må etter Fremskrittspartiets mening likevel ikke bryte med strategier som er utarbeidet med USA. USA er fortsatt Norges viktigste allierte, noe som også må komme til uttrykk gjennom samarbeid og strategivalg.

Gjennom medlemskap i EU og deltakelse i NATOs Partnerskap for Fred (PFP) har Sverige og Finland sin sikkerhetspolitiske plattform. Utviklingen av det svenske og finske forsvaret vil fortsatt være av stor betydning for Norge. Den nye situasjonen gir muligheter for et økt samarbeid innen landstyrker og luftstyrker mellom våre lands forsvar som et supplement til vårt NATO-medlemskap, men kan ikke utgjøre en erstatning for dette.

Fremskrittspartiet vil:
• sikre fortsatt norsk medlemskap og innflytelse i NATO gjennom aktiv deltakelse i de politiske og militære fora
• arbeide for en fortsatt sterk allianse i NATO med USA som næreste allierte
• arbeide for at Norge får delta i de europeiske forsvarspolitiske fora
• arbeide for at allierte fortsatt nytter Norge som øvingsland og oppmuntre våre viktigste allierte til forhåndslagring på norsk jord

Question Title

* Det norske forsvar

Fremskrittspartiet ser med bekymring på nedbyggingen av det norske forsvaret. Forsvarsbudsjettets andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i det enkelte land, og i Norge har Forsvarets andel av BNP falt dramatisk over lang tid.

Norge satser ikke nok på Forsvaret, hvor det er en rekke utfordringer, særlig på investeringssiden. Forsvaret mangler blant annet pansrede kjøretøy, spesielt til bruk i utenlandsoppdrag. Vi mener det vil være fornuftig å finansiere alle store innkjøp utenfor forsvarsbudsjettets ramme. På denne måten vil ikke tunge nyanskaffelser belaste ordinære driftsbudsjett og midler som er nødvendig for å styrke forsvarsstrukturen.

Forsvarets ressurser er knappe og ikke tilstrekkelige for å sikre egen og andre norske aktørers sikkerhet i forbindelse med utenlandsoppdrag. Det vil derfor være hensiktsmessig å åpne for bruk av private kontraktører for å sikre hjelpearbeidere og andre i forbindelse med operasjoner i utlandet. Danmark, USA, Storbritannia og andre har valgt å benytte seg av sivile sikkerhetsselskaper for å beskytte egne tjenestemenn og annet personell, med stort hell. Norge bør også kunne løse utfordringen på denne måten frem til Forsvaret har tilstrekkelig kapasitet selv til å kunne gjøre denne type sikkerhetsoppdrag.

Det er viktig å definere hvilke sikkerhetspolitiske kriterier som skal legges til grunn for opprettholdelsen av Forsvaret, men man må også klargjøre hva Forsvarets oppgaver skal være.

Fremskrittspartiet mener Forsvaret bør ha følgende oppgaver:
- militær tilstedeværelse i prioriterte norske områder
- etterretning og overvåkning av norske interesseområder
- suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse
- krisehåndtering i norske områder, og internasjonalt i alliansesammenheng
- forsvar av norske og allierte lands områder, samt tilrettelegging for å møte utfordringer mot
norsk og alliert sikkerhet
- sikring av vitale samfunnsfunksjoner
- internasjonalt engasjement
- annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret


Question Title

* Det norske forsvar videre ...

Norges evne til å håndtere en eventuell invasjon eller en militær aksjon mot norsk territorium er betydelig svekket. Det er avgjørende at denne evnen gjenvinnes. Den generelle forsvarsstrukturen må ses i forhold til nye trusler. Andre trusselbilder mot mer urbane strøk og infrastruktur, samt oljeinstallasjoner mv. må også vektlegges.

Dette vil stille krav til at Forsvaret til enhver tid er forberedt på raskt å kunne flytte enheter til områder som utsettes for trusler eller aksjoner. Dette stiller store krav til forflytningskapasitet og fleksibilitet i organisasjonen.

Utdanning av befal tar mange år, og befalskorpset er Forsvarets viktigste ressurs. Utdanning, øvelse og bruk må gis prioritet, slik at befalet er i stand til å fylle sin rolle i krigsorganisasjonen og i internasjonal tjeneste. Det bør utdannes et tilstrekkelig antall befal til Forsvaret slik at det etableres en grunnstamme dersom det skulle oppstå en situasjon som krever at forsvarsstyrken økes.

Vi ønsker en mer fleksibel utnyttelse av vernepliktsmassen etter førstegangstjeneste, og vil være åpen for reduksjoner i den tid personell står i rullene, når vår sikkerhet tillater dette. Vi vil også vurdere behovet for vervede styrker i tillegg til de vernepliktige, når oppgaver og særlig kompliserte systemer krever lang erfaring og høy utdanning.

Heimevernet er en viktig del av det norske forsvar. Heimevernet vil i langt større grad enn i dag bli brukt til å løse ulike oppgaver i ulike deler av landet, i samarbeid med politiet. Slike oppgaver er eksempelvis å forebygge og bekjempe terrorisme og andre uforutsigbare trusler. Flere av disse oppgavene vil kreve nytt utstyr og nye ferdigheter. Det vil også kreve befal med variert kompetanse.

Fremskrittspartiet vil:
• sikre at Forsvaret til enhver tid har nødvendig materiell og kompetent personell for å løse de pålagte oppgaver
• sikre at Forsvaret gjennom verneplikt og verving har et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag for å løse pålagte oppgaver
• sikre at befalskorpset får forutsigbare arbeidsforhold og utdanningsløp, og sikre at de tjenestegjørende får bedre økonomiske godtgjørelser
• bedre informasjons- og rekrutteringstjenesten i Forsvaret, slik at flere unge får konstruktiv informasjon om Forsvaret og de muligheter tjeneste der kan gi

Question Title

* Internasjonale operasjoner

Fremskrittspartiet mener Norge aktivt bør bidra med styrker i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner. Forutsetningen er at mandatene er utformet slik at styrken har mulighet til å løse oppdragene, og at de er tidsbegrensede. Kostnadene ved slike operasjoner skal også bevilges særskilt.

Norge bør primært delta i internasjonale operasjoner basert på vedtak i FNs sikkerhetsråd. Humanitære hensyn kan imidlertid tilsi at Norge også støtter operasjoner ledet av NATO eller koalisjonsstyrker, selv om disse på grunn av vetoretten ikke er godkjent av FNs sikkerhetsråd. Vil Norge ha hjelp utenfra, må vi også være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk, militært personell.

Personell som frivillig tegner kontrakt for deltakelse i Norges kontingenter til internasjonale styrker for FN og/eller NATO, må kunne få kontrakter av mer enn ett års varighet, og få anledning til ytterligere kontraktsfornyelse ved skikkethet og behov. Dette for å få økte innslag av mer erfarent og modent personell i de styrker som skal operere sammen med andre utenlandske styrker i internasjonale operasjoner.

Samhandling med utenlandske allierte styrker gjennom felles trening, operasjoner og materiellsamarbeid er avgjørende for å sikre høy kvalitet på norske bidrag i internasjonale operasjoner. Norske styrker i utlandet må videre sikres nødvendig og hensiktsmessig militært materiell, herunder pansrede kjøretøy, som gjør det mulig å gjennomføre oppdraget på en effektiv, sikker og hensiktsmessig måte. Oppfølgingen av norske soldater som har deltatt i utenlandsoperasjoner, må styrkes, blant annet av en dedikert lege/sanitetstjenesten i Forsvaret.

Question Title

* Terror – samfunnssikkerhet

Det nye sikkerhetspolitiske bildet er preget av internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og uforutsigbare trusler. Dette vil også kunne ramme Norge og norske interesser i utlandet.

Utviklingen i samfunnet med nye former for risiko, sårbarhet og trusler krever ny årvåkenhet og stadig tilpassing av sikkerhetstiltak og beredskap fra den øverste administrative og politiske ledelse. Det ligger store utfordringer innenfor områder som blant annet informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kraftforsyning, transport, forsyninger, olje- og gassvirksomhet, smittevern og vannforsyning.

Det er nødvendig med styrket fokus på alle aspekter ved samfunnssikkerheten. Vi vil derfor arbeide aktivt for at Norge skal kunne møte det nye trusselbildet gjennom gode beredskapsplaner, nødvendig verneutstyr, materiell og personell.

Det er nødvendig med nært samarbeid og koordinert innsats fra sikkerhetstjenesten, politiet og Forsvaret. Nasjonalt er det i utgangspunktet en politioppgave å bekjempe terrorisme. Forsvaret må likevel være forberedt på å støtte, utfylle eller overta politiets oppgaver i ekstraordinære situasjoner. Bruk av militære styrker innenlands i fredstid vil kun skje etter rekvisisjon fra politiet.

Question Title

* Sivil beredskap

Det er viktig med et tilstrekkelig utbygget sivilforsvar, da katastrofer, terror, væpnede konflikter og krig vil ramme sivilbefolkningen sterkt. Forsvaret skal støtte det sivile samfunn i krisesituasjoner og være øvet for dette formål som en del av totalforsvarsinnsatsen. Videre vil en ordning hvor både Forsvaret og sivile aktører utfører redningstjenesten, føre til styrket kvalitet. Hensynet til hva som gir best tjeneste, skal være retningsgivende, derfor vil vi arbeide aktivt for en landsdekkende tjeneste.

Det moderne Norge er sårbart og lite robust. Konsekvensene av gjennomførte sårbarhetsanalyser må omsettes i prioriterte mål for å redusere virkningen av økt sårbarhet. Det må i større grad tas hensyn til dagens og fremtidens teknologi i beredskapsmessig sammenheng. Det er derfor nødvendig å sikre viktige samfunnsfunksjoner mot terrorhandlinger, organisert kriminalitet, internasjonal hacking m.m. Fremskrittspartiet vil arbeide for en sterk og dynamisk kombinasjon av sivile og militære ressurser og tiltak.

Økt transport av olje fra Nordvest-Russland samt økt oljeutvinning i Norskehavet og Barentshavet vil kreve en styrking av oljevernberedskapen i disse havområdene. Kystvakten og Luftforsvaret har viktige oljevernfunksjoner i nordlige havområder. Det må sikres en forsvarlig finansiering av disse oppgavene langs hele norskekysten.

( Privacy & Cookie Notice

T