Navn (må besvares)

Kjønn (må besvares)

Sosialt sikkerhetsnett

Fremskrittspartiet mener enkeltmennesket har hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste. Det offentlige skal ha et sikkerhetsnett for dem som ikke er i stand til å greie seg selv. Det skal stilles strenge krav for utbetaling av offentlige midler. Hensikten med kravene skal være å sørge for at flere blir økonomisk selvhjulpne. Dagens system definerer store grupper av befolkningen som støtteberettigede i en eller annen sammenheng. Dette tar oppmerksomheten bort fra dem som trenger det mest.

Vi mener at hjelp til selvhjelp skal være det bærende prinsippet innenfor sosialtjenesten. Det må stilles krav til mottakere av økonomisk sosialhjelp om pliktig fremmøte og deltakelse i aktivitet/kvalifiseringsprogram. Fravær eller uteblivelse fra slik deltakelse må få konsekvenser for brukeren. Det skal ikke være attraktivt å velge sosialhjelp foran jobb, selv om en har begrensede muligheter på arbeidsmarkedet. Sosialhjelpssatsene bør være normerte og tilnærmet like over hele landet og finansieres av staten. Ansvaret for den økonomiske sosialhjelpen skal ligge hos NAV sammen med ansvaret for arbeid og trygd. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse og ikke noe folk skal leve av over tid. Personer som ikke er i stand til å jobbe av helsemessige årsaker, skal vurderes for uføretrygd.

Fremskrittspartiet vil:
• sørge for et sikkerhetsnett for dem som ikke kan klare seg selv
• stille krav for tildeling av offentlige ytelser
• stille krav om deltakelse i kvalifiseringsprogram eller annen aktivitet for mottakere av økonomisk sosialhjelp
• innføre normerte satser for økonomisk sosialhjelp som er tilnærmet like over hele landet
• overføre det økonomiske ansvaret for økonomisk sosialhjelp til NAV/staten

Ny arbeids- og velferdsordning (NAV)

Fremskrittspartiet ønsker å samle NAV og de samlokaliserte sosialkontorene til én etat, med ett budsjett finansiert direkte over statsbudsjettet.

Det beste er å se alle ordningene under ett og sørge for at det er det samme forvaltningsnivå som betaler for det den enkelte har behov for. Vi ønsker at NAV skal finansieres basert på prinsippet om at pengene følger brukeren. Tjenestene utføres av private foreninger, organisasjoner, lag og bedrifter eller offentlige tjenestetilbydere, etter klare lover, regler og forskrifter.

Arbeidet for å avsløre dem som misbruker velferdsordningene og som bidrar til å undergrave det velferdssystemet som er bygget opp i Norge, må intensiveres. Stadig flere lever av offentlige overføringer i Norge, noe som fører til at mye av arbeidskraften ikke blir utnyttet. Vi må gjennomgå de ulike velferdsordningene for å vurdere tiltak som kan forhindre misbruk av disse.

Fremskrittspartiet vil:
• stille krav for mottak av sosialhjelp
• at det skal lønne seg å jobbe
• tilpasse sosialhjelpssatsene til utgiftsnivået i ulike deler av landet
• opprette velferdskontorer der behovet til den enkelte definerer tiltakene
• gjennomgå velferdsordningene for å forhindre misbruk

Arbeidsmarkedstiltak

Fremskrittspartiet mener NAVs tilbud om arbeidsmarkedstiltak skal være fleksible og tilpasset den enkeltes behov for kvalifisering og arbeidstrening. Arbeidsmarkedstiltak må baseres på individuelle vurderinger, og være kombinasjoner av forskjellige tiltak i en helhetstenkning. Målet må være å få brukere raskest mulig sysselsatt i ordinært arbeid. Samarbeidet mellom NAV og næringslivet må styrkes.

Fremskrittspartiet vil:
• øke mulighet for vanlig arbeid
• forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet
• hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet

Dagpenger

Fremskrittspartiet vil opprettholde en ordning med dagpenger for dem, som av forskjellige grunner, blir arbeidsledige i en periode. Mottakere av dagpenger må være registrert som arbeidssøkende hos NAV, og ta imot passende, tilvist arbeid. Arbeidssøkere må være geografisk mobile og kunne akseptere arbeid i alle deler av landet.

Det vil være naturlig å tilpasse/justere permitteringsordningene, lønnsgarantiordningen og enkelte av ordningene knyttet til dagpengeutbetalingen i takt med utviklingen i arbeidsmarkedet.

Fremskrittspartiet vil:
• yte dagpenger til dem som blir registrert arbeidsledige hos NAV
• kreve mobilitet hos arbeidssøkere
• justere permitteringsordningene i takt med arbeidsmarkedet
• arbeide for å hindre misbruk av dagpenger
• gjennomgå offentlige ytelser slik at de stimulerer til økt arbeidsdeltakelse

Arbeidsmiljøloven

Fremskrittspartiet respekterer alle fremforhandlede arbeidsavtaler mellom arbeidstakere, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere. Det er likevel nødvendig å fornye enkelte lover og regler som regulerer arbeidslivet, uten at det går ut over hensynet til medisinske, sikkerhetsmessige eller grunnleggende sosiale rettigheter. Retten til lokale lønnsforhandlinger bør styrkes.

Fremskrittspartiet vil:
• fornye arbeidsmiljøloven
• sørge for et mer fleksibelt arbeidsmarked

Seniorer

Fremskrittspartiet mener seniorene besitter verdifull kompetanse og utgjør en verdifull ressurs i samfunnet. Det er derfor ingen generell grunn til å tvinge arbeidstakere med oppnådd pensjonsalder ut av arbeidslivet dersom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver ikke ønsker slik avslutning. Dersom man velger å forlate arbeidslivet, skal man likevel kunne ha arbeidsinntekt uten avkortning i pensjon.

Sykefravær

Høyt sykefravær rammer både bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Langtidssykefravær kan sette arbeidsplasser i fare og spesielt små bedrifter med spesialkompetanse er svært utsatt. Fremskrittspartiet støtter videreføringen av avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Det er viktig å stimulere til lavere sykefravær. Vi vil derfor sørge for å ha belønningsordninger for personer med lavt sykefravær. Dette kan eksempelvis gjøres ved at en del av trygdeavgiften refunderes dersom det årlige sykefraværet holder seg under et visst antall dager.

Ordningen med gradert sykemelding er et viktig tiltak, men den bør utformes slik at den forhindrer langvarige, graderte sykemeldinger uten oppfølging. Sykemeldingsgraden bør i langt større grad baseres på den enkeltes arbeidsevne.

Det er helt avgjørende at yrkesrettet attføring iverksettes etter 16 uker eller tidligere, der det ikke er mulig å komme tilbake til egen arbeidsplass helt eller delvis, og der det heller ikke foreligger tungtveiende grunner som hindrer aktivitet. I tillegg bør NAV gjøres i stand til å innrette arbeidet slik at flere får arbeidsrettet tiltak langt tidligere.

For mange vil det å kunne pleie sine egne alvorlig syke familiemedlemmer være et sterkt ønske, og også et supplement til det offentliges tilbud. Dette bør imøtekommes ved å utvide retten til pleiepenger/sykepenger.

Fremskrittspartiet vil:
• åpne for økt bruk av gradert sykemelding
• at man i langt større grad tar utgangspunkt i den enkeltes arbeidsevne
• at arbeidsrettede tiltak iverksettes på et langt tidligere tidspunkt
• at pårørende som er i arbeid, får rett til tidsbegrenset sykelønn når de pleier sine nærmeste som er alvorlige syke

Folketrygden

Fremskrittspartiet mener folketrygden skal være vårt nasjonale forsikringssystem som skal sikre befolkningen finansiering av helse- og omsorgstjenester ved behov, inntekt under sykdom og rehabilitering, samt pensjonsinntekt ved avgang fra yrkeslivet eller ved oppnådd pensjonsalder. Arbeidstakere og -givere skal betale premie til folketrygden basert på lønnsinntekt. Alle norske borgere skal ha rett til ytelser fra folketrygden. Vi aksepterer omfordeling gjennom folketrygden.

Fremskrittspartiet vil:
• at folketrygden skal være et nasjonalt forsikringssystem
• at alle norske borgere skal ha rett til ytelser fra folketrygden ved behov
• at det skal skje en omfordeling gjennom folketrygden

Pensjon

Pensjon skal etter Fremskrittspartiets mening sørge for muligheten til en verdig pensjonisttilværelse og økonomisk trygghet i alderdommen. Gjennom den yrkesaktive delen av livet skal det innbetales premie til pensjonskassen som skal danne grunnlaget for fremtidige pensjonsutbetalinger. Ansvaret for innbetaling av premie skal være delt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Pensjonssystemet må være langsiktig og forutsigbart og kommende pensjonister må til enhver tid kunne skaffe seg opplysninger om omfanget av fremtidig pensjon, basert på gitte forutsetninger. Eventuelle endringer/justeringer i pensjonssystemet kan ikke gis tilbakevirkende kraft. De som ikke har hatt opptjening gjennom yrkesaktivitet, skal ha rett til en minsteytelse, stor nok til at det er mulig å leve av den.

Fremskrittspartiet vil:
• ha et forutsigbart og langsiktig pensjonssystem
• gi dem som ikke har opptjening gjennom yrkesaktivitet, en pensjon det er mulig å leve av
• fjerne avkortingen mellom gifte og samboende pensjonister

Alderspensjon

Pensjonsalderen skal fortsatt være 67 år. Pensjonsytelsen skal stå i samsvar med innbetalt premie og opptjente rettigheter.

Pensjonsinntektene skal reguleres årlig gjennom trygdeoppgjøret og skal ha minst samme utvikling som lønnsnivået for yrkesaktive for å hindre tap av kjøpekraft for pensjonister. Vi vil gjennom dette sikre dagens forhandlingsrett til pensjonistenes organisasjoner.

Vi ønsker gradvis å fjerne avkortingen for gifte/samboende pensjonister, slik at alle får 100 prosent grunnpensjon uavhengig av sivilstand.

Mange minstepensjonister sliter økonomisk. Vi går derfor inn for at minstepensjonen settes til to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) for alle minstepensjonister, uavhengig av om man er enslig eller gift/samboende. Vi vil også skjerme minstepensjonistene for innføringen av delingstall.

Minstepensjonen bør avkortes mot opptjent inntektspensjon. Dette innebærer at personer med lav inntekt får beholde noe mer enn minstepensjonen.

Vernepliktige skal få opptjent pensjonspoeng for avtjent verneplikt.

Det skal være adgang til å bygge opp private pensjonsordninger for dem som ønsker ytelser utover folketrygdens pensjonsnivå, enten privat eller i samarbeid med arbeidsgiver. Innskudd i private tjenestepensjonsordninger skal være skattefrie, men beskattes som pensjonsinntekt når de kommer til utbetaling. Det må innføres en ny og fleksibel modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS), samt at det regelverket som gjaldt før 2007 når det gjelder livrente, må gjeninnføres.

Fremskrittspartiet vil:
• videreføre alderspensjonen gjennom folketrygden
• regulere grunnbeløpet/pensjonsytelsene gjennom årlige trygdeoppgjør
• sikre pensjonistorganisasjonenes forhandlingsrett
• ikke avkorte pensjonsinntekter mot arbeidsinntekt
• øke minstepensjonen for alle minstepensjonister til 2G uavhengig av sivil status
• innføre opptjening av pensjonspoeng for verneplikt
• innføre en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS)
• beholde besteårsregelen

Avtalefestet pensjon – AFP

Da AFP-ordningen ble etablert på slutten av 80-tallet, skulle den gi sliterne en mulighet for å gå ut av arbeidslivet med verdighet, uten å tape økonomisk. Fremskrittspartiet mener den nye fremforhandlede AFP-ordningen bryter med de opprinnelige intensjoner, og mener videre det er dypt urettferdig at de som arbeider i bedrifter uten tariffavtale, ikke får nyte godt av ordningen.

Vi vil arbeide for en ny og fremtidsrettet tidligpensjonsordning (AFP) som er mer rettet mot dem som virkelig trenger den. Dette innebærer at man finner tilbake til utgangspunktet, samt at statens bidrag til ordningen må utvides til også å gjelde de som ikke er omfattet av en tariffavtale.

Fremskrittspartiet vil:
• at AFP skal bygge på den opprinnelige intensjonen ved at den ivaretar sliterne
• at ordningen utvides til også å omhandle de som ikke er bundet av en tariffavtale
• at man ikke kan kombinere AFP og arbeid. Det opprettholdes derfor et toleransebeløp på hvor mye man kan tjene. Inntekt ut over dette beløpet medfører avkorting av AFP-tillegget

Offentlige tjenestepensjonsordninger

Fremskrittspartiet ønsker å gjøre de offentlige tjenestepensjonskassene om til nettoordninger slik at behovet for samordning bortfaller. Problemet med "negativ effekt", der etterlatte pensjonister taper på å ha opptjent poeng i folketrygden etter samordning i dagens system, må fjernes. Ingen skal, gjennom samordning av pensjonsytelser, kunne tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden.

Fremskrittspartiet vil:
• gjøre offentlige tjenestepensjonsordninger til nettoordninger
• fjerne "negativ effekt"

Etterlatte

Det skal videreføres en pensjonsytelse til etterlatte. Rettighetene skal være like for kvinner og menn. Dagens ordning der etterlatte menn, i enkelte tilfeller, har dårligere rettigheter enn kvinner, må fjernes. Ordningen med en pensjonsytelse til etterlatte, mindreårige barn videreføres.

Fremskrittspartiet vil:
• videreføre en pensjonsordning for etterlatte
• sørge for like rettigheter for kvinner og menn til etterlatteytelser
• videreføre ordningen med etterlattepensjon til mindreårige barn

Førtidspensjon

Ordningen med uførepensjon i dagens system skiftes ut med en førtidspensjon for alle som er varig ute av stand til å forsørge seg selv gjennom egen arbeidsinnsats på grunn av fysiske, psykiske eller sosiale forhold. Vurdering av arbeidsevne, eller muligheten til å opparbeide denne, skal ligge til grunn for innvilgelse av førtidspensjon. Alle muligheter for å forbedre eller utnytte arbeidsevnen skal være utprøvd før førtidspensjon vurderes/innvilges.

Førtidspensjonen skal være lik for alle, avhengig av sivil status og forsørgelsesbyrde. Pensjonen skal ligge på et nivå som gjør det mulig å føre en nøktern og verdig tilværelse. Ytelsen avkortes mot arbeidsinntekt.

Fremskrittspartiet vil:
• erstatte dagens uførepensjon med en førtidspensjon
• innføre arbeidsevnevurdering som kriterium for innvilgelse av førtidspensjon
• avkorte ytelsen mot arbeidsinntekt

Rehabilitering

I dagens system finnes det forskjellige ytelser som kan innvilges under rehabilitering, medisinsk rehabilitering, tidsbegrenset uførestønad og yrkesrettet attføring. FrP vil samle alle ytelsene til rehabilitering i en ytelse basert på arbeidsevnevurdering. Ytelsen skal gis med 66 prosent av arbeidsinntekt på tidspunktet da arbeidsevnen ble nedsatt. Ved delvis tap av arbeidsevne ytes tilsvarende del av ytelsen.

Fremskrittspartiet vil:
• samle alle ytelser til rehabilitering og attføring i én ytelse