Navn (må besvares)

Kjønn (må besvares)

Naturvern og friluftsliv

Fremskrittspartiet er tilhenger av allemannsretten, og mener at flest mulig nordmenn bør sikres tilgang til skog og mark. Folk flest har et ansvar for å ferdes på en hensynsfull måte, både av hensyn til miljøet, grunneiere og andre som benytter friluftsareal. Grunneieren har et ansvar for ikke å legge hindringer i veien for den frie ferdselen. Både grunneiere og allmennheten har et ansvar for å motvirke konflikter. Eventuelle konflikter bør løses lokalt i samsvar med lover og forskrifter, og basert på lokale forhold.

Grunneiers interesser bør sikres bedre når det gjelder allmennhetens grense mot innmark og privat sfære. Det generelle forbudet mot bygging i 100-meterssonen skal fjernes, men det må samtidig sikres at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig for allmennheten.

Vi er positive til opprettelse av naturreservater, naturparker og lignende, men prinsippet om ”vern gjennom bruk” skal legges til grunn. Restriksjoner skal kun være utformet for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. Det må ikke legges restriksjoner på aktiviteter som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, og som ikke påfører naturen varig skade.

Det må satses på etablering av turløyper og andre friluftsarenaer som kommer folk flest til gode. Tilrettelagt for gammel og ung med universell utforming der det er mulig, vil dette for mange være det man trenger for å kunne komme seg ut i aktivitet.

Friluftsliv er et viktig tema blant annet når det gjelder skole, undervisning og folkehelse. Friluftsliv er også et viktig område for utvikling av reiselivsbaserte næringer.

Fremskrittspartiet vil:
• ivareta allemannsretten og sikre tilgang til skog og mark
• at grunneier skal motta inntekter fra fiskekort og jaktkort som i dag
• sikre tilgang til tilstrekkelig strandsone for allmennheten
• at ved verning av store naturområder bør det i hovedsak være offentlige eiendommer som vernes
• at ved båndlegging av privat jord skal det gis full erstatning
• at det skal være opp til den enkelte kommune å regulere bygging i strandsonen, herunder byggegrense
• at det offentlige ikke kan båndlegge privat eiendom med mindre det foreligger avtale med grunneier
• tilrettelegge for turstier med størst mulig grad av universell utforming

Rovdyr, jakt og fangst

Fremskrittspartiet ønsker et rikt plante- og dyreliv i Norge. Det bør søkes opprettholdt en bestand av jerv, bjørn og gaupe. Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetning for å vurdere situasjonen, og derfor må prioriterte rovdyrsoner avvikles.

Nødvergeretten bør også omfatte hund som direkte angripes av rovdyr. I tillegg må nødvergeretten gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort, samt at det bør legges samme tolkning til grunn for benyttelse av nødvergeretten overfor bjørn, som det er for andre rovdyr.

Norske elver er yngleplass for halvparten av all atlantisk villaks. Villaksen er viktig som indikator-art i naturmiljøet, men også for friluftslivet og som inntektskilde og kulturbærer langs norsk vassdrag. Det bør være en prioritert miljøpolitisk oppgave å bevare og styrke de norske villaksstammene.

Villaksen har stor verdi som næringsvei i mange lokalsamfunn og for utøvelse av friluftsliv for mange mennesker. Samtidig er det grunn til å understreke at kraftproduksjon og villaks, med dagens teknologi, langt bedre lar seg kombinere enn for 20 år siden.

Fremskrittspartiet vil:
• oppheve kjerneområdet for rovdyr
• opprettholde lokal forvaltning av vilt
• la lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen
• at grensekryssende rovdyr regnes med i den norske bestandsmålsettingen
• at hunder må omhandles av nødvergeretten
• at det må pålegges staten å gi full erstatning til grunneiere, næringsdrivende eller andre som lider tap som følge av statens overordnede rovviltforvaltning
• at det innføres kvotejakt der hvor dette ikke truer den totale bestandens overlevelse
• gi behandling av gyroinfiserte vassdrag høy prioritet
• styrke forskningen på hvordan villaks og produksjonen av kraft og oppdrettslaks kan sameksistere

Forurensning og utslipp

Med forurensning mener vi hovedsakelig utslipp av stoffer i jord, luft eller vann som kan skade folks helse, naturen eller eiendom. Tiltak som skal begrense forurensningen, må være effektive og ivareta prinsippet om likhet for loven. Forurensning kjenner ingen landegrenser, og en vesentlig del av forurensningen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Det er viktig å få på plass internasjonale avtaler på miljøområdet slik at ikke Norge ensidig tar belastningen for miljøtiltak.

Like virksomhetstyper bør ha mest mulig like utslippstillatelser, både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Dagens praksis og lovverk, hvor hver bedrift behandles individuelt, er uheldig fordi dette fører til konkurransevridning og unødvendig byråkrati. Det er behov for en streng miljølovgivning hvis viktigste oppgave skal være å hindre at noen skader andres helse, naturen eller eiendom. Det må vurderes å totalforby særdeles farlige eller ødeleggende stoffer og produksjonsmetoder. Dette arbeidet bør dog først og fremst gjøres i internasjonale fora, for eksempel innenfor EU/EØS-samarbeidet, ikke gjennom ensidige nasjonale bestemmelser.

Påbud bør kunne benyttes der hvor det finnes anerkjente rensemetoder som kan anvendes uten urimelig høye kostnader for næringen. Konsesjoner og utslippstillatelser bør benyttes i gitte situasjoner, og deles ut av SFT. I konsesjonsvilkårene må det klart fremgå hvor store og hvilke type årlige utslipp det gis tillatelse til. Tillatelser til utslipp av gasser som kan gi langtransportert forurensning, skal være omsettelige, slik at de kan selges til en annen bedrift eller følge med produksjonsanlegget dersom det overdras til nye eiere.

Vi ønsker å redusere overflødig byråkrati hos Miljøverndepartementet, fylkesmennene og i kommunene, og gi SFT oppgaven med å påse at forurensningsbestemmelsene etterleves. Politiet bør styrke sin kompetanse på å etterforske brudd på miljøvernlovgivningen.

Fremskrittspartiet vil:
• arbeide for internasjonale miljøavtaler som sikrer like rammebetingelser
• at miljøavgifter i større grad øremerkes miljøtiltak

Klima

Klimaendringer er en naturlig del av jordens utvikling, og har pågått gjennom alle tider. Det vil være særs viktig at vi prioriterer å søke kunnskap om årsakene til klimaendringer som er basert på forskning og fakta. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller forandre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er omdiskutert, til tross for det generelle inntrykket i Norge om at det interstatlige klimapanelet (IPCC) har funnet svaret. Klimapolitikken, som det interstatlige klimapanelet er premissgiver for, hviler fortsatt på et ufullstendig, vitenskapelig grunnlag. Klimapanelet blir fra flere hold beskyldt for å være ledet av politikere og byråkrater der ønsket om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta.

Det er viktig å ikke ta forhastede beslutninger om innføring av kostbare tiltak, reguleringer osv. Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av å gjennomføre hastetiltak. Det er fortsatt usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker miljøet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, skyer, samt vanndamp, som regnes som den viktigste klimagassen.

Det er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende klimaendringer. Vi ønsker å unngå å sløse bort ressurser på symboltiltak, og sette inn de midlene som skal brukes på forskning, utvikling og tiltak som gir mest effekt. Det er for eksempel langt billigere å redusere utslippene fra gamle kullkraftverk i Sentral-Europa eller Kina enn å bruke store summer på å gjøre marginale forbedringer på moderne og allerede rene fabrikker i Norge.

Det er viktig at vi følger to parallelle spor i klimapolitikken. Det ene er rettet mot forskning og utvikling av ny teknologi, og det andre er tilpasning til de konsekvenser som et endret klima medfører. Fordi tilgang på energi er en av vår tids største globale utfordringer, må fokus også innenfor klimapolitikken rettes mot å dekke etterspørsel av energi gjennom utvikling av nye energikilder og bedre bruk av tilgjengelig energi.

Norske forpliktelser i Kyoto-avtalen bør sikre kostnadseffektivitet og nytte for miljøet, uten å påføre norske interesser alvorlige konsekvenser. En eventuell ny klimaavtale må være globalt forankret slik at den ikke fører til ulike rammebetingelser, som vil medføre at industri kan finne det attraktivt å flytte til land som står utenfor avtalen.

Vi ønsker å legge til rette for at innbyggerne kan være miljøvennlige blant annet gjennom skatte- og avgiftssystemet. Vi mener at forbud, påbud, restriksjoner og økte avgifter vitner om liten tro på enkeltmenneskets vilje og evne til å ta ansvar eller handle miljøvennlig.

Fremskrittspartiet vil:
• fokusere på klimatiltak der de gjør mest nytte
• satse på forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi
• sette ned avgifter for å få raskere fornying av bilparken
• at avgifter knyttet til forurensning i større grad øremerkes miljøtiltak

Ressursforvaltning og avfallshåndtering

Fremskrittspartiet mener at privat eierskap er den sikreste garanti for at naturressurser blir forvaltet på en god måte. Når fornybare ressurser er i privat eie, har eierne en egeninteresse av å sikre at en for all fremtid kan høste et utbytte. Vi ønsker at staten skal selge jord- og skogeiendommer som ikke har allmenn interesse. Tillatelser til å utnytte deler av ressursene i havet skal som i dag tildeles av staten. Disse tillatelsene bør imidlertid kunne omsettes mellom privatpersoner.

Vi vil arbeide for en rasjonell, miljøvennlig og effektiv håndtering av avfall fra husholdninger og bedrifter. Vi mener moderne forbrenningsanlegg i størst mulig grad må tas i bruk. Varmen fra anleggene bør brukes til oppvarming av vann, fjernvarme eller elektrisitetsproduksjon.

Vi ønsker å gi industri og næringsliv best mulige rammebetingelser som kan lette arbeidet med kildesortering og stimulere til gjenbruk. Vi mener at å konkurransestimulere avfallsektoren vil gi økonomiske og miljømessige gevinster.

Differensierte avfallsgebyr er et positivt virkemiddel for å skape et rettferdig system som honorerer de som forurenser minst, med lavere avgifter.

Fremskrittspartiet vil:
• at staten skal selge jord- og skogeiendommer som ikke har allmenn interesse
• konkurransestimulere avfallssektoren
• ha differensierte avfallsgebyrer